Syndig, eller helt åkei?

Heidi følte allerede fra hun var barn at hun likte jenter bedre enn
gutter. Hun var litt annerledes enn majoriteten på det området, men ellers like lik og like forskjellig som alle andre. Hun vokste opp i et samfunn hvor det er nokså greit å like en med samme kjønnsutrykk, og godt er det.
Hun vokste imidlertid opp i en et kirkesamfunn hvor det er sett på som syndig. Som konfirmant fikk hun høre at det går vekk om en bare ber nok, og er en god nok kristen. Det trodde hun på, men det gikk ikke vekk! Er hun ikke en god nok kristen? Er hun syndig? Eller er Gud glad i henne som hun er?

Skeive mennesker er ikke bare å finne i den troløse delen befolkningen. De finnes overalt, i alle lag i samfunnet og i alle land og kulturer. De finnes i form av imamer, gamle menn på sykehjemmet og i misjonssambandets musikkvideregående.  Å være religiøs og å være skeiv blir ofte sett på som motpoler, men faktumet er at skeivinger også blir født i misjonærfamilier og i muslimske familier på kysten av Kenya. Forholdet mellom religion og en fordømt annerledeshet blir en belastning.

I Norge er det ingen som tvinges til å tro når trossamfunnet
ikke aksepterer vår annerledeshet. Vi kan si husj husj og finne nye
mennesker å henge med og fortrenge den skammen noen mennesker har gitt oss og legitimert med en religiøs begrunnelse. Så heldige er vi at vi
kan la vær å være en del av et fellesskap som vi blir ekskludert fra og fordømt
i. I de fleste land i verden er troen gjennomsyret i hele samfunnet og
hele samfunnet kan legitimt dømme deg og se på deg som en synder, eller
kriminell.

For mange er troen en viktig del av det å leve, viktig for å forstå verden
og ens egen rolle i den. Troen kan være en berikelse som gjør at det er
mulig å være et helt menneske. Hva er alternativene? Å leve et
dobbeltliv? Å aldri la seg selv bli forelsket og elske noen? Dette
er problemstillinger som mange skeive opplever både i Norge og i andre
deler av verden.

Mange har den oppfatningen om at tro og en skeiv legning eller
kjønnsuttrykk ikke er forenelig. Andre tolker religiøse tekster
kontekstuelt og forstår at det å være en religiøs person ikke handler om
hva som foregår på soverommet, hvem en elsker eller hvilket kjønn en
opplever seg som.

Trondheim!

Heidi og mangfold

Forrige helg var hele teamet i Trondheim (Trondhjem? Tronnjæmm?) for å delta på åpningshelgen av Skakkfestivalen, tidl. Homouka. Trønderne vet hvordan de skal organisere og få med folk, så det ble superstemning. Vi besøkte et nylig oppført galleri bestående av masse gamle vinduer og resirkulert tre, i parade, fikk guidet tur i Nidarosdomen av homoprest, sang på gudtjeneste og kirkekaffe, hadde diskusjoner og foredrag og snakket med etnoskeivinger (LHBT-personer med brunere hud enn Heidi), blant annet. Det er veldig mange hyggelige, dyktige og engasjerte folk i Trondhjem, og vi gleder oss veldig til å dra tilbake dit for å være med på STOLT 14.-16. oktober!

Kristian synger på regnbuemesse i Vår frues kirke

Heidi holder appell i kirken

Parade!

Nesten hele utvekslingsteamet på taket på Nidarosdomen! (Han siste med de blonde krøllene tok bildet.)

Kristenhomoer ser på kirkeskulpturer 

Stavanger på skeivå er ikkje feil!

Stavanger er Norges fjerde største, men tettest befolkede by pr. kvadratkilometer. Selv om byen er mest kjent for oljenæringen og høye boligpriser, har den også et yrende kulturliv og mye spennende å by på. Denne helgen var utvekslingsteamet så heldige å bli invitert til byens årlige skeive festival. Festivalen beskrives som "en festival der målet er å bryte ned fordommer og uvitenhet, samt skape en åpnere 

dialog mellom heterofile og LHBT (lesbisk, homofil, bilfil og transpersoner)." . Det kunne ikke bli feil!

Festivalen hadde allerede vart noen dager da vi ankom byen fredag kveld. Allerede var årets homofryd-pris utdelt til biskop Pettersen  og ulike spennende seminarer og temamøter var unnagjort. Utvekslingsteamet ble innlosjert hjemme i leiligheten til Kim Stian, lederen av Skeiv ungdom Rogaland, før vi fikk en omvisning i byen og et innblikk i skeiv utekultur. Stavangers skeive utesteder har noe snodige navn, men ellers var det god stemning og mye hyggelige mennesker.

                                                         Bildet hentet fra google maps

Lørdagen startet med "homogadå"i Øvre Holmegate også kjent som den fargerike gata. Her er de gamle trehusene malt i spreke farger og inneholder en rekke godbiter i butikk og kafè-form.  Denne dagen var gaten fylt opp av stands fra ulike organisasjoner og politiske partier og ga et godt informativt tilbud til alle som spaserte gjennom denne dagen. Utvekslingsteamet hadde stand for skeiv ungdom og informerte både om skeive tilbud til unge mennesker og om årets kirkevalg. "Homogadå" ble avsluttet med politiske appeller og velkjent vestlandsregn. 

Senere på kvelden var det duket for skeive Stavangers store festkveld, men "skeivå nattå". Dette ble en kulturutveksling i seg selv og både nordboere og kenyanere syntes kvelden var gøy.

Søndagen var vi invitert av åpen kirkegruppe i Stavanger til St. Petri kirken for å holde temamøte om religion og seksuelle minoriteter. Er det lite rom for religiøsitet i skeive miljøer? Hvordan kan vi gå i

dialog med konservative religiøse samfunn for en mer progressiv utvikling

i retning av mer åpenhet for LHBT-personer?

Hva er utfordringene i Norge og hvordan er situasjonen i Kenya? Dette var noen av spørsmålene som ble stilt under møtet. Til tross for noen tekniske problemer ble det et spennende og lærerikt møte.

Mandagen skulle egentlig brukes til å oppleve norsk natur på sitt beste i form av preikestolen, men grunnet værgudenes vrede, ble dagen heller brukt til utforsking av domkirken og det eneste museet som er åpent på en mandag; oljemuseet.