Uganda!

Hei, alle sammen! Nå er vi tilbake i Norge, noe som er både rart og fint samtidig. Vi vil imidlertid fortelle litt mer om hva vi har opplevd i en serie på tre blogginnlegg, hvorav dette første skal handle om Uganda.

Vi planla å dra litt før midten av februar, men da våre kenyanske venner innså at dette betød å ikke feire Valentine's i Nairobi, holdt de på å falle av stolene sine. Denne hjerteformede dagen er ekstremt populær i Kenya, og over en uke på forhånd fylles byen fullstendig av røde roser, rosa ballonger, godteriboder og hjertekortutsalg. Det ble altså til at vi ventet til dagen etter, og hvem som datet hvem den kvelden er litt usikkert, men etter gjennomført romantikkbonanza gjorde vi oss klare til å dra morgenen 15. februar.

Å reise fra Nairobi til Ugandas hovedstad Kampala i buss tok i overkant av 14 timer, altså litt mer enn den tiden man bruker på å fly fra Nairobi til Oslo. Vel fremme i sentrum ble vi hentet av en utrolig kjekk mann fra vår partnerorganisasjon i Uganda, SMUG (Sexual Minorities Uganda) og tatt med til et homovennlig (!) hotel i nærheten av kontoret deres. Innen nå begynte Heidi å føle seg litt rar, men vi tenkte ikke så mye over det.

Den neste uken var satt av til å møte organisasjoner som jobber med rettigheter for lhbti-personer, og først ute var SMUG. Gjemt bort i et vanlig boligstrøk kunne de drive sin viktige aktivisme uten å bli overvåket av myndighetene, men de fryktet likevel for arbeidet fremover. Bare et par dager tidligere hadde en konferanse om lhbt-rettigheter blitt avbrutt og konferanseholderne forsøkt arrestert av pastor Simon Lokodo, etikk- og integreringsminister i Uganda. Han hadde sagt at homofili er ulovlig, og konferansen også var både uetisk og ulovlig. Dette angrepet på organisasjonslivet kom bare en uke etter at 'Kill the Gays'-loven ble reintrodusert i parlamentet for behandling. Dette famøse lovforslaget, som er mer eller mindre ført i pennen av Scott Lively, amerikansk misjonær tilhørende grupperingen The Family og bestevenn med presidentfruen i landet, vil straffe homofili med døden, samt pålegger resten av samfunnet å rapportere om homofile de vet om, under trussel om fengselsstraff. Scott Lively er forøvrig kjent for sin teori om at homofile sto bak nazismen.

Den neste organisasjonen vi møtte, var Icebreakers. Denne helserettede organisasjonen jobber med blant annet hiv/aids og psykisk helse og hjelper folk som øsnker det med å "komme ut", samtidig som den gir en møteplass for msm (menn som har sex med menn) og ksk (kvinner som har sex med kvinner).

Innen nå var Heidi blitt ganske dårlig, så vi dro på et sykehus hvor hun ble testet, og ganske riktig: Hun hadde pådratt seg malaria. Resten av oppholdet i Kampala ble dermed tilbragt med medisinerte feberfantasier og søvnløse netter for hennes del.

I mellomtiden fikk resten av oss blant annet møte flere universitetsgrupper og helseorganisasjoner for lhbt, som gjorde et interessant og inspirerende arbeid. Et annet viktig møte var imidlertid spart til slutt: Queer Youth Uganda. Vi hadde avtalt et lunchmøte i stedte for et morgenmøte den dagen vi skulle treffe dem, og godt var det, for innen lunch var nemlig deres kontor omringet av politi! Planen var å arrestere aktivister såvel som ansatte, men alle kom seg heldigvis unna i god behold. Vi fikk senere henge med lederen deres på et gatekjøkken og høre om hvordan de drev organisasjonen, med ansatte og aktivister, lobbyisme og arbeid med ungdom.

Etter godt og vel en uke tok vi fatt på veien tilbake mot Kenya, med et stopp i den hyggelige lille byen Jinja. Her besøkte vi et kunstverksted med utsalg av alt fra små skulpturer og smykker, til store malerier på lerret. Tre av oss, kikket, og en av oss kjøpte et gigantisk maleri hun var veldig usikker på hvordan hun skulle få med tilbake til Norge. Jinja er også kjent for "Nilsens kilde", stedet der Nilen renner ut av Lake Victoria starter sin lange ferd mot Middelhavet.

Etter dette dro vi tilbake til Kenya, hvor vi reiste rundt på landsbygda og møtte mange spennende folk og organisasjoner, men det skal vi fortelle om i neste blogginnlegg.

Tiden flyr!

Tiden går fort, vi har allerede vært i Kenya i over to måneder! Så hva har vi gjort denne tiden?

Den første tiden brukte vi på å sjekke ut terrenget og finne ut hva som er situasjonen for skeive i dette landet. Vi har hatt møter med utallige organisasjoner for å lære om deres arbeid og prate om hvordan det er mulig å jobbe med lhbt-rettigheter i et religiøst perspektiv. Det er utrolig mye aktivitet her, og mens noe er relativt åpent og lett tilgjengelig, er annet er mer undergrunn.

GALCK (Gay and Lesbian Coalition of Kenya) er den største og mest kjente organisasjonen her, med syv respektive undergrupper, som hver har hver sine forskjellige aktiviteter og aktivister. Her finner vi alt fra en gruppe for kunstnere og arbeid med msm til HIV-prevensjon og lobbyvirksomhet. Alle har kontor i et bygg i et industriområde i Nairobi, og fra utsiden er det ingenting som tyder på at det er LHBT-aktivisme som foregår på innsiden

Rundtom i landet foregår det også mye. Skeive studenter har begynt å organisere seg amneg steder, og man er i ferd med å starte rundt 20 grupper på ulike universiteter.Alle større byer har en eller annen type gruppe for skeive, og selv om de stort sett retter seg mot msm, kan alle finne noen å kontakte som kan hjelpe en med å finne et nettverk.

Siden prosjektet vårt handler om religion og seksualitet, så har mange av aktivitetene våre dreiet sge rundt dette. Vi har kontakt med ulike religiøse ledere som er positive til LHBT, og prøver hele tiden å finne andre å komme i dialog med.Vi har også hatt seminarer for religiøse LHBT-personer og andre interesserte i to store byer om kontekstuell bibelforståelse, og dette har blitt godt mottatt.
 Religion er en av de viktig påvirkningsfaktor til homofobien her. Religiøse lederes holdninger, og tildels misjonærers anti-homofili kamp for å redde Afrika fra umoral fører til at det er vanskelig å komme unna å jobbe med religion. Religion gjennomsyrer det kenyanske samfunnet, og er en av de viktigste holdningsskapende faktorene. Med 83% kristne, rundt 11% muslimer og resten med annen tro er det lett å forstå at religiøsitet spiller en stor rolle. Religiøse ledere har stor påvirkningskraft, og religionskritikk fra menigheten er ikke et aktuelt tema om en ikke vil bli stemplet som blasfemisk og djevelsk. Holdninger til homofili er et tabubelagt felt som helst ikke diskuteres, og så godt som aldri omtales positivt i religiøse rom. Det finnes et par eksempler på prester som har hatt positive holdninger til LHBT, og bokstavelig talt har blitt bannlyst fra kirken.

Tolkninger av religiøse tekster hvor man ser på homofili som en av de største synder en kan begå, blir ofte brukt til å legitimere vold mot homofilet. Dette skjedde sist 23. februar, da en gruppe muslimer samlet seg rundt et lokale hvor det ble holdt et seminar om HIV for menn som har sex med menn. Ifølge deltakere hadde de ropt at homofile var syndere som ikke hadde noe i Mombasa å gjøre, og at  Mombasa var for muslimer, ikke sodomitter. Dette er dessverre ikke en uvanlig hendelse. 

Annet enn det har vi også hatt en fuckshop for kvinner her i Nairobi. Her diskuterte vi temaer som sikker sex, SOI, sexleketøy og fetisjer. I alt var det rundt 50 som møtte opp og alle var fornøyde!

Ekteskap, sier du?

Som andre skikker og sosiale institusjoner har tradisjoner rundt og forståelsen av ekteskap forandret seg gjennom historien og i ulike kulturer. Den måten vi forstår ekteskap i dag i den vestlige verden likner lite på ekteskapsliknende forhold som blir beskrevet i bibelsk tid. 


Det primære formålet med ekteskap i tidlig bibelsk til var å legitimt føre slekten videre, samt styring av husholdningen. Gjensidighet, intimitet og seksuell trofasthet var verken viktige verdier eller et mål ved å gifte seg (ihvertfall ikke for menn). Det vanligste møsteret for ekteskap i hebraisk bibelsk tid var polygami. En mann kunne ha så mange koner han ønsket, og så mange konkubiner (gledeskvinner) han ville på si. Alle disse ville gi han rettmessige arvinger. Vi kan se at både patriarker som Jacob, religiøse ledere som Moses og konger som David levde i denne typen ekteskapsliknende forhold. Et stjerneeksempel er kong Salomo, som visstnok hadde 700 koner og 300 konkubiner. I tillegg til disse legitime konene og konkubinene hadde menn i Israel, Judea og  senere i gresk-romersk tid tilgang til sex-arbeidere i form av slaver og prostitusjon. Hovedformålet med ekteskap var altså å få barn, ha orden på hus og til å gi status. Seksuell glede fantes der en ville.

                                                    Kong Salomo og hans mange fruer


I tidlig kristen tid, fra Jesu tid og utover forandres synet på ekteskap, og seksualitet i det hele. Det beste var avholdenhet, og Jesus og Paulus stod som gode eksempler som ugifte jomfruer. I Matteus-evangeliet 19:10-12 tales det om et forbud mot å skille seg og gifte seg på nytt. Jesus foreslår at det beste alternativet er å forbli evnukker for guds rike, selvom de fleste ikke klarer det. Paulus understreker i Korinterne 7 at selvom ekteskap ikke er synd, er det beste om en kan klare seg uten. Her legges altså nye rammer for samliv. Ekteskap er fra denne tid den eneste gyldige institusjonen for intimt samliv, men det beste er å avstå fullstendig. Likevel var ekteskap så absolutt bedre enn å brenne i lyst (Korinterne 7:36). Siden Paulus og mange andre kristne på denne tid trodde at Kristus skulle komme tilbake hvert øyeblikk, var det viktigst å vie hele livet sitt til ham. Det å elske noen mer enn Kristus var sett på som utroskap, dermed var det også sett negativt på å elske sin kone mer enn Jesus.


Lidenskap og begjær var sett på som den største av alle synder, både innenfor og utenfor ekteskapelig kontekst. Seksualiteten var noe som burde undergraves og ihvertfall ikke snakkes om. Den eneste moralske grunn til å ligge med noen, var med formering som motivasjon. Dette var noe kirken var veldig opptatt, og fokus på kyskhet, sølibat og klostervesenet i vente på Jesu gjenkomst, gjorde at familie og ekteskap ble lite pratet om blant de tidlige kristne. Først i det 12. århundre ble ekteskap et offisielt kirkelig sakrement. Ironisk nok var det mange som så på ekteskapsserememonien som noe som ikke hadde rot i Bibelen, og på 17-1800 tallet nektet mange prester fra protestantiske og frikirkelige miljøer å ta del i denne "ukristelige tradisjonen".


Så hvis verken det Gamle eller det Nye testamente støtter dagens forståelse av ekteskap, som et ritual som binder to likestite mennesker i en gjensidig og trofast dualitet, hvorfra kommer da tankene om at samkjønnet ekteskap ikke kan aksepteres?


Samkjønnet ekteskap eller kjærlighet er verken dømt eller nevnt i Bibelen. Grunnen til dette kan være at denne typen institusjon ikke var aktuell i bibelsk tid, og at formålet med å binde seg til noen var andre enn de er i dag. Samkjønnet sex fordømmes flere steder, og refleksjoner rundt dette skal vi inkludere i senere blogging. Kjærlighetserklæringer som muliges kan likne det vi ser på som samkjønnet kjærlighet finnes derimot. Om vi ser på forholdene mellom Ruth og Esther eller David og Jonathan, finner vi historier om kjærlighet som er beskrevet som mer betydningsfull enn følelsene for deres respektive ektefeller. 

Tilslutt et en artig fortelling om en dames relative forståelse av bibelen:


"Unfortunately, not many people examine them carefully. While I fully believe that many Christians (and non-Christians) love the Bible, I also believe that not many of them actually read it. So, claiming the support of the Bible, even with very weak arguments, can be influential for many people who hold the Bible in reverence but never really bother to study what it says. But the problem is more serious than that: I think, and history supports me on this, that you can prove pretty much anything you want from the Bible, if you are sufficiently creative and willing to take material out of context and read the present into it. I actually learned this truth about the Bible very early in my life. When I was about nine, a friend came to me to tell me that the Bible proved that women could smoke. I said, "no, I don't think the Bible says anything about smoking." "Yes," she said, "it does"; and she opened her Bible (KJV) and pointed to a verse in Genesis, which read, "And Rachel lit up upon her camel." So, at a very early age, I learned a very important lesson about the Bible: it is a powerful book that can be made to prove anything, if one is sufficiently bold and creative.


Maybe because of that early lesson, I am more likely to apply as normative to my life only those parts of the Bible that have extensive support and clear universal applications. For example, when Jesus says in the gospels that all the law and the prophets can be summed up in two commandments, love of God and love of neighbor, I take those commandments very seriously indeed. When I read in Micah the words, "What does the Lord require of you? But to do justice, love mercy and walk humbly with your God" I take those words very seriously. When I read Amos calling out on God's behalf to "let justice roll down like waters and righteousness like an ever flowing stream," I take that imperative very seriously as well. I believe that loving God and neighbor, working for justice, loving mercy, speaking and walking in humility, and never treating others in ways I would not myself like to be treated create a powerful moral direction for Christian life in this world." (Mary A. Tolbert, 2004)


Hva skjer når kampen om homofili av en eller annen grunn blir det viktigste i religion, og når religiøsitet handler om å fordømme, undertrykke og hate andre? Vil kristendommen ende opp som en samling hatfulle og moralsk bedrevitende mennesker, eller mennesker som taler ord om kjærlighet, nåde og rettferdighet?

Arresterte bussjåfører og andre viderverdigheter

Intetanende satt vi på bussen på vei til jobb her om dagen. Plutselig ble vi stoppet midt i veien, og en politimann dro med seg sjåføren ut, og plasserte ham i en blå bil med gittervinduer, sammen med flere andre bussjåfører. Vi og de andre passasjene ventet en stund, før vi gikk ut for å forsøke å finne ut hva som hadde skjedd, og ble stående og titte over på den andre siden av gaten, hvor dramaet utspilte seg. (Se bilde)

Konduktøren (i rødt, de er alltid kledd i rødt) forsøkte å ta litt penger fra kassen i bussen for å gi til politimennene, formodentlig for å få dem til å slippe ham løs igjen (Det så ut som om det gikk med flere av de andre sjåførene), men det så ut til at det var for lite penger, for det var ikke snakk om å få ham ut. Da folk ble høyrøstede og begynte å slå på bilen, trakk vi oss forsiktig tilbake, og tok fatt på den siste halve timen inn til sentrum til fots.

Hadet, hadet.

Av hyggeligere ting, kan vi fortelle om den uferdige broen vi spaserte over her om dagen. I Kenya er nemlig ikke byggeplasser off-limit, så lenge de ikke er gjerdet inn av høye bølgeblikkplater, så her hadde folk tatt seg til rette, og solgt solbriller, spilte musikk og gikk i små grupper innover mot byen. Kanskje de burde latt være å gjøre den ferdig.

Vi har også møtt en skilpadde i nærheten av huset til Karen Blixen, den danske kvinnen som skrev den berømte boken "Den afrikanske farm".

Heidi leker skilpadde.

Kristian klapper skilpadde, veldig forsiktig.

Til slutt, bare fordi det er hyggelig, og fordi vi var og hilste på dem her om dagen, noen elefantbarn som leker i en jordhaug:

Homo-hat i Uganda

Film om amerikanske evangelisters påvirkning på homofobi og lovforslag mot homofili i Uganda:

Klar, ferdig, KENYA!

Endelig er vi fremme i Kenya og i gang med arbeidet vårt! Etter å ha visst siden april at vi skulle hit, ankom vi i romjulen, tilbragte en ukes tid ved kysten, og nå har vi flyttet til Nairobi for å begynne del to av prosjektet. Vi har kontor hos GALCK (Gay and Lesbian Coalition of Kenya) sammen våre to venner som var i Norge i høst, og De Fabelaktige Fire er gjenforent.

Et stort arbeid står foran oss. Kenya er et land hvor mange vet lite om homofili og andre skeive legninger, og hvor det finnes mye fordommer og hatvold. I tillegg er landet veldig religiøst, med 83% kristne (omtrent samme andel som i Norge) og 11% muslimer. Religionen gjennomsyrer samfunnet på alle plan, religiøse ledere har mye makt, ikke minst i spørsmål som samliv og seksualitet. Mange religiøse er blant de mest aggressive motstanderne av rettigheter for homofile, akkurat som i Norge. Den viktige forskjellen er likevel at de som målbærer slike meninger er i flertall her i landet.

I dette debattklimaet skal vi begynne med dialog mellom religiøse grupper og det skeive miljøet. Vi skal ta kontakt med religiøse organisasjoner for skeive, høre om andre prosjekter som har jobbet med det samme, prøve å få medlemmer i liberale kirkesamfunn i tale, danne nettverk med andre menneskerettighetsorganisasjoner, reise rundt i Kenya og nabolandene, og forsøke å nå ut til ungdom og andre som føler at de ikke kan være den de er fordi de både er skeive og religiøse.

Vi ser veldig frem til å gjøre dette arbeidet, og tror det blir utrolig spennende! Det blir utfordringer, men det vil også bli gøy, og vi vet at det vi gjør, er viktig. Ønsk oss lykke til!


PS. Boken kjøpte vi på gaten i Nairobi sentrum. Flagget klistret vi på selv.