Det primære formålet med ekteskap i tidlig bibelsk til var å legitimt føre slekten videre, samt styring av husholdningen. Gjensidighet, intimitet og seksuell trofasthet var verken viktige verdier eller et mål ved å gifte seg (ihvertfall ikke for menn). Det vanligste møsteret for ekteskap i hebraisk bibelsk tid var polygami. En mann kunne ha så mange koner han ønsket, og så mange konkubiner (gledeskvinner) han ville på si. Alle disse ville gi han rettmessige arvinger. Vi kan se at både patriarker som Jacob, religiøse ledere som Moses og konger som David levde i denne typen ekteskapsliknende forhold. Et stjerneeksempel er kong Salomo, som visstnok hadde 700 koner og 300 konkubiner. I tillegg til disse legitime konene og konkubinene hadde menn i Israel, Judea og senere i gresk-romersk tid tilgang til sex-arbeidere i form av slaver og prostitusjon. Hovedformålet med ekteskap var altså å få barn, ha orden på hus og til å gi status. Seksuell glede fantes der en ville.
I tidlig kristen tid, fra Jesu tid og utover forandres synet på ekteskap, og seksualitet i det hele. Det beste var avholdenhet, og Jesus og Paulus stod som gode eksempler som ugifte jomfruer. I Matteus-evangeliet 19:10-12 tales det om et forbud mot å skille seg og gifte seg på nytt. Jesus foreslår at det beste alternativet er å forbli evnukker for guds rike, selvom de fleste ikke klarer det. Paulus understreker i Korinterne 7 at selvom ekteskap ikke er synd, er det beste om en kan klare seg uten. Her legges altså nye rammer for samliv. Ekteskap er fra denne tid den eneste gyldige institusjonen for intimt samliv, men det beste er å avstå fullstendig. Likevel var ekteskap så absolutt bedre enn å brenne i lyst (Korinterne 7:36). Siden Paulus og mange andre kristne på denne tid trodde at Kristus skulle komme tilbake hvert øyeblikk, var det viktigst å vie hele livet sitt til ham. Det å elske noen mer enn Kristus var sett på som utroskap, dermed var det også sett negativt på å elske sin kone mer enn Jesus.
Lidenskap og begjær var sett på som den største av alle synder, både innenfor og utenfor ekteskapelig kontekst. Seksualiteten var noe som burde undergraves og ihvertfall ikke snakkes om. Den eneste moralske grunn til å ligge med noen, var med formering som motivasjon. Dette var noe kirken var veldig opptatt, og fokus på kyskhet, sølibat og klostervesenet i vente på Jesu gjenkomst, gjorde at familie og ekteskap ble lite pratet om blant de tidlige kristne. Først i det 12. århundre ble ekteskap et offisielt kirkelig sakrement. Ironisk nok var det mange som så på ekteskapsserememonien som noe som ikke hadde rot i Bibelen, og på 17-1800 tallet nektet mange prester fra protestantiske og frikirkelige miljøer å ta del i denne "ukristelige tradisjonen".
Så hvis verken det Gamle eller det Nye testamente støtter dagens forståelse av ekteskap, som et ritual som binder to likestite mennesker i en gjensidig og trofast dualitet, hvorfra kommer da tankene om at samkjønnet ekteskap ikke kan aksepteres?
Samkjønnet ekteskap eller kjærlighet er verken dømt eller nevnt i Bibelen. Grunnen til dette kan være at denne typen institusjon ikke var aktuell i bibelsk tid, og at formålet med å binde seg til noen var andre enn de er i dag. Samkjønnet sex fordømmes flere steder, og refleksjoner rundt dette skal vi inkludere i senere blogging. Kjærlighetserklæringer som muliges kan likne det vi ser på som samkjønnet kjærlighet finnes derimot. Om vi ser på forholdene mellom Ruth og Esther eller David og Jonathan, finner vi historier om kjærlighet som er beskrevet som mer betydningsfull enn følelsene for deres respektive ektefeller.
Tilslutt et en artig fortelling om en dames relative forståelse av bibelen:
"Unfortunately, not many people examine them carefully. While I fully believe that many Christians (and non-Christians) love the Bible, I also believe that not many of them actually read it. So, claiming the support of the Bible, even with very weak arguments, can be influential for many people who hold the Bible in reverence but never really bother to study what it says. But the problem is more serious than that: I think, and history supports me on this, that you can prove pretty much anything you want from the Bible, if you are sufficiently creative and willing to take material out of context and read the present into it. I actually learned this truth about the Bible very early in my life. When I was about nine, a friend came to me to tell me that the Bible proved that women could smoke. I said, "no, I don't think the Bible says anything about smoking." "Yes," she said, "it does"; and she opened her Bible (KJV) and pointed to a verse in Genesis, which read, "And Rachel lit up upon her camel." So, at a very early age, I learned a very important lesson about the Bible: it is a powerful book that can be made to prove anything, if one is sufficiently bold and creative.
Maybe because of that early lesson, I am more likely to apply as normative to my life only those parts of the Bible that have extensive support and clear universal applications. For example, when Jesus says in the gospels that all the law and the prophets can be summed up in two commandments, love of God and love of neighbor, I take those commandments very seriously indeed. When I read in Micah the words, "What does the Lord require of you? But to do justice, love mercy and walk humbly with your God" I take those words very seriously. When I read Amos calling out on God's behalf to "let justice roll down like waters and righteousness like an ever flowing stream," I take that imperative very seriously as well. I believe that loving God and neighbor, working for justice, loving mercy, speaking and walking in humility, and never treating others in ways I would not myself like to be treated create a powerful moral direction for Christian life in this world." (Mary A. Tolbert, 2004)
Hva skjer når kampen om homofili av en eller annen grunn blir det viktigste i religion, og når religiøsitet handler om å fordømme, undertrykke og hate andre? Vil kristendommen ende opp som en samling hatfulle og moralsk bedrevitende mennesker, eller mennesker som taler ord om kjærlighet, nåde og rettferdighet?
