Minoritet i minoritet.

På onsdag fikk de som så på tv3`s program «det blir bedre» et innblikk inn i livet til blant annet Abdu, en homofil mann fra Palestina. Da det ble kjent at han er homofil, måtte han flykte fra hjemlandet sitt og endte opp i Norge. Han er muslim, araber, palestiner, homofil og nå flyktning. Hva betyr dette for hvordan han kan leve livet sitt?

Da det kom ut i Palestina at han er homofil ble han arrestert midt på natta av politiet, slått fordervet i timesvis og hadde en rasende far kjørende rundt i byen letende med pistol for å drepe han. Kjæresten hans hadde gjennomgått det samme tidligere, blitt torturert til å røpe flere navn på syndig, farlige homofile. Hvorfor ble dette gjort? Fordi elementene «følelsesmessig og seksuell tiltrekning til mennesker av samme kjønn» gjør at du ikke er et menneske mer, du har ikke livets rett ihvertfall.

Heller død enn homo! Bedre død enn homo? Sistnevnte er tittelen på en bok skrevet av Arnfinn Nordbø som fikk oppleve hvordan det er å vokse opp i en konservativ kristen familie i den sørlige delen av Norge. Han opplevde også som mange som bryter hetronormen i et religiøst fellesskap å bli akseptert. I går var du Arnfinn, i dag er du homo. En syndig og en de helst skulle vært foruten?

Hva er det som er så farlig ved å elske noen av samme kjønn? Det er synd! Og etter alle teologiske argumenter det er mulig å frembringe som argumenter for at «homotekstene» i bibelen ikke kan forstås bokstavlig i dagens kontekst, at bibelen må forstås kontekstuellt, så er det bare igjen at noen er ment for samliv, og de som ikke er egnet burde avstå. De som ikke er egnet til å inngå hetrofilt ekteskap. Du kan være så homofil du bare vil, du får bare ikke leve ut følelsene dine. Sølibat!

Religion blir over hele verden brukt til å legitimere utestenging, fordømmelse og vold mot LHBT personer. Men handler det egentlig om religion? Eller handler det om uvitenhet, fordommer og tradisjoner? I Norge bor det mange skeive mennesker med annen etnisk opprinnelse, mange som har familie fra et annet land, en annen kultur og en religiøs tolkning som fordømmer homofili. De forteller om skam, at deres familie blir vanæret ved å ha et familiemedlem som er annerledes. At det er bedre med et dødt familiemedlem enn en som er skeiv. De forteller om drapstrusler fra andre i Norge med forbindelser til hjemlandet, tvangsekteskap, å bli sendt hjem for å omvendes, og om å bli sendt hjem for å forsvinne. Disse trippel-minoritetene har det ikke lett! Skeiv verden er en organisasjon for disse, et trygt sted å møtes og en mulighet til å snakke med noen som forstår dem. Krisehus, bryte fra alt kjent, skifte navn, bli en annen for å kunne være seg selv er i noen tilfeller eneste mulighet.  

Over hele verden finnes det organisasjoner som jobber for å bedre skeive menneskers situasjon. Det finnes tøffe mennesker som tar det tøffe valget å være seg selv til tross for et samfunn som fordømmer dem. Det finnes mennesker som ser at det er mulig å både være den de er, med eller uten tro og krever å bli behandlet som de fullverdige mennesker de er. Jeg er glad for at jeg får leve i et land hvor jeg er lovlig og de fleste steder akseptert. Og de som ikke får oppleve det trenger all den støtten og solidariteten de kan få i sitt arbeid for å oppnå det samme.