Uganda!

Hei, alle sammen! Nå er vi tilbake i Norge, noe som er både rart og fint samtidig. Vi vil imidlertid fortelle litt mer om hva vi har opplevd i en serie på tre blogginnlegg, hvorav dette første skal handle om Uganda.

Vi planla å dra litt før midten av februar, men da våre kenyanske venner innså at dette betød å ikke feire Valentine's i Nairobi, holdt de på å falle av stolene sine. Denne hjerteformede dagen er ekstremt populær i Kenya, og over en uke på forhånd fylles byen fullstendig av røde roser, rosa ballonger, godteriboder og hjertekortutsalg. Det ble altså til at vi ventet til dagen etter, og hvem som datet hvem den kvelden er litt usikkert, men etter gjennomført romantikkbonanza gjorde vi oss klare til å dra morgenen 15. februar.

Å reise fra Nairobi til Ugandas hovedstad Kampala i buss tok i overkant av 14 timer, altså litt mer enn den tiden man bruker på å fly fra Nairobi til Oslo. Vel fremme i sentrum ble vi hentet av en utrolig kjekk mann fra vår partnerorganisasjon i Uganda, SMUG (Sexual Minorities Uganda) og tatt med til et homovennlig (!) hotel i nærheten av kontoret deres. Innen nå begynte Heidi å føle seg litt rar, men vi tenkte ikke så mye over det.

Den neste uken var satt av til å møte organisasjoner som jobber med rettigheter for lhbti-personer, og først ute var SMUG. Gjemt bort i et vanlig boligstrøk kunne de drive sin viktige aktivisme uten å bli overvåket av myndighetene, men de fryktet likevel for arbeidet fremover. Bare et par dager tidligere hadde en konferanse om lhbt-rettigheter blitt avbrutt og konferanseholderne forsøkt arrestert av pastor Simon Lokodo, etikk- og integreringsminister i Uganda. Han hadde sagt at homofili er ulovlig, og konferansen også var både uetisk og ulovlig. Dette angrepet på organisasjonslivet kom bare en uke etter at 'Kill the Gays'-loven ble reintrodusert i parlamentet for behandling. Dette famøse lovforslaget, som er mer eller mindre ført i pennen av Scott Lively, amerikansk misjonær tilhørende grupperingen The Family og bestevenn med presidentfruen i landet, vil straffe homofili med døden, samt pålegger resten av samfunnet å rapportere om homofile de vet om, under trussel om fengselsstraff. Scott Lively er forøvrig kjent for sin teori om at homofile sto bak nazismen.

Den neste organisasjonen vi møtte, var Icebreakers. Denne helserettede organisasjonen jobber med blant annet hiv/aids og psykisk helse og hjelper folk som øsnker det med å "komme ut", samtidig som den gir en møteplass for msm (menn som har sex med menn) og ksk (kvinner som har sex med kvinner).

Innen nå var Heidi blitt ganske dårlig, så vi dro på et sykehus hvor hun ble testet, og ganske riktig: Hun hadde pådratt seg malaria. Resten av oppholdet i Kampala ble dermed tilbragt med medisinerte feberfantasier og søvnløse netter for hennes del.

I mellomtiden fikk resten av oss blant annet møte flere universitetsgrupper og helseorganisasjoner for lhbt, som gjorde et interessant og inspirerende arbeid. Et annet viktig møte var imidlertid spart til slutt: Queer Youth Uganda. Vi hadde avtalt et lunchmøte i stedte for et morgenmøte den dagen vi skulle treffe dem, og godt var det, for innen lunch var nemlig deres kontor omringet av politi! Planen var å arrestere aktivister såvel som ansatte, men alle kom seg heldigvis unna i god behold. Vi fikk senere henge med lederen deres på et gatekjøkken og høre om hvordan de drev organisasjonen, med ansatte og aktivister, lobbyisme og arbeid med ungdom.

Etter godt og vel en uke tok vi fatt på veien tilbake mot Kenya, med et stopp i den hyggelige lille byen Jinja. Her besøkte vi et kunstverksted med utsalg av alt fra små skulpturer og smykker, til store malerier på lerret. Tre av oss, kikket, og en av oss kjøpte et gigantisk maleri hun var veldig usikker på hvordan hun skulle få med tilbake til Norge. Jinja er også kjent for "Nilsens kilde", stedet der Nilen renner ut av Lake Victoria starter sin lange ferd mot Middelhavet.

Etter dette dro vi tilbake til Kenya, hvor vi reiste rundt på landsbygda og møtte mange spennende folk og organisasjoner, men det skal vi fortelle om i neste blogginnlegg.

Tiden flyr!

Tiden går fort, vi har allerede vært i Kenya i over to måneder! Så hva har vi gjort denne tiden?

Den første tiden brukte vi på å sjekke ut terrenget og finne ut hva som er situasjonen for skeive i dette landet. Vi har hatt møter med utallige organisasjoner for å lære om deres arbeid og prate om hvordan det er mulig å jobbe med lhbt-rettigheter i et religiøst perspektiv. Det er utrolig mye aktivitet her, og mens noe er relativt åpent og lett tilgjengelig, er annet er mer undergrunn.

GALCK (Gay and Lesbian Coalition of Kenya) er den største og mest kjente organisasjonen her, med syv respektive undergrupper, som hver har hver sine forskjellige aktiviteter og aktivister. Her finner vi alt fra en gruppe for kunstnere og arbeid med msm til HIV-prevensjon og lobbyvirksomhet. Alle har kontor i et bygg i et industriområde i Nairobi, og fra utsiden er det ingenting som tyder på at det er LHBT-aktivisme som foregår på innsiden

Rundtom i landet foregår det også mye. Skeive studenter har begynt å organisere seg amneg steder, og man er i ferd med å starte rundt 20 grupper på ulike universiteter.Alle større byer har en eller annen type gruppe for skeive, og selv om de stort sett retter seg mot msm, kan alle finne noen å kontakte som kan hjelpe en med å finne et nettverk.

Siden prosjektet vårt handler om religion og seksualitet, så har mange av aktivitetene våre dreiet sge rundt dette. Vi har kontakt med ulike religiøse ledere som er positive til LHBT, og prøver hele tiden å finne andre å komme i dialog med.Vi har også hatt seminarer for religiøse LHBT-personer og andre interesserte i to store byer om kontekstuell bibelforståelse, og dette har blitt godt mottatt.
 Religion er en av de viktig påvirkningsfaktor til homofobien her. Religiøse lederes holdninger, og tildels misjonærers anti-homofili kamp for å redde Afrika fra umoral fører til at det er vanskelig å komme unna å jobbe med religion. Religion gjennomsyrer det kenyanske samfunnet, og er en av de viktigste holdningsskapende faktorene. Med 83% kristne, rundt 11% muslimer og resten med annen tro er det lett å forstå at religiøsitet spiller en stor rolle. Religiøse ledere har stor påvirkningskraft, og religionskritikk fra menigheten er ikke et aktuelt tema om en ikke vil bli stemplet som blasfemisk og djevelsk. Holdninger til homofili er et tabubelagt felt som helst ikke diskuteres, og så godt som aldri omtales positivt i religiøse rom. Det finnes et par eksempler på prester som har hatt positive holdninger til LHBT, og bokstavelig talt har blitt bannlyst fra kirken.

Tolkninger av religiøse tekster hvor man ser på homofili som en av de største synder en kan begå, blir ofte brukt til å legitimere vold mot homofilet. Dette skjedde sist 23. februar, da en gruppe muslimer samlet seg rundt et lokale hvor det ble holdt et seminar om HIV for menn som har sex med menn. Ifølge deltakere hadde de ropt at homofile var syndere som ikke hadde noe i Mombasa å gjøre, og at  Mombasa var for muslimer, ikke sodomitter. Dette er dessverre ikke en uvanlig hendelse. 

Annet enn det har vi også hatt en fuckshop for kvinner her i Nairobi. Her diskuterte vi temaer som sikker sex, SOI, sexleketøy og fetisjer. I alt var det rundt 50 som møtte opp og alle var fornøyde!

Ekteskap, sier du?

Som andre skikker og sosiale institusjoner har tradisjoner rundt og forståelsen av ekteskap forandret seg gjennom historien og i ulike kulturer. Den måten vi forstår ekteskap i dag i den vestlige verden likner lite på ekteskapsliknende forhold som blir beskrevet i bibelsk tid. 


Det primære formålet med ekteskap i tidlig bibelsk til var å legitimt føre slekten videre, samt styring av husholdningen. Gjensidighet, intimitet og seksuell trofasthet var verken viktige verdier eller et mål ved å gifte seg (ihvertfall ikke for menn). Det vanligste møsteret for ekteskap i hebraisk bibelsk tid var polygami. En mann kunne ha så mange koner han ønsket, og så mange konkubiner (gledeskvinner) han ville på si. Alle disse ville gi han rettmessige arvinger. Vi kan se at både patriarker som Jacob, religiøse ledere som Moses og konger som David levde i denne typen ekteskapsliknende forhold. Et stjerneeksempel er kong Salomo, som visstnok hadde 700 koner og 300 konkubiner. I tillegg til disse legitime konene og konkubinene hadde menn i Israel, Judea og  senere i gresk-romersk tid tilgang til sex-arbeidere i form av slaver og prostitusjon. Hovedformålet med ekteskap var altså å få barn, ha orden på hus og til å gi status. Seksuell glede fantes der en ville.

                                                    Kong Salomo og hans mange fruer


I tidlig kristen tid, fra Jesu tid og utover forandres synet på ekteskap, og seksualitet i det hele. Det beste var avholdenhet, og Jesus og Paulus stod som gode eksempler som ugifte jomfruer. I Matteus-evangeliet 19:10-12 tales det om et forbud mot å skille seg og gifte seg på nytt. Jesus foreslår at det beste alternativet er å forbli evnukker for guds rike, selvom de fleste ikke klarer det. Paulus understreker i Korinterne 7 at selvom ekteskap ikke er synd, er det beste om en kan klare seg uten. Her legges altså nye rammer for samliv. Ekteskap er fra denne tid den eneste gyldige institusjonen for intimt samliv, men det beste er å avstå fullstendig. Likevel var ekteskap så absolutt bedre enn å brenne i lyst (Korinterne 7:36). Siden Paulus og mange andre kristne på denne tid trodde at Kristus skulle komme tilbake hvert øyeblikk, var det viktigst å vie hele livet sitt til ham. Det å elske noen mer enn Kristus var sett på som utroskap, dermed var det også sett negativt på å elske sin kone mer enn Jesus.


Lidenskap og begjær var sett på som den største av alle synder, både innenfor og utenfor ekteskapelig kontekst. Seksualiteten var noe som burde undergraves og ihvertfall ikke snakkes om. Den eneste moralske grunn til å ligge med noen, var med formering som motivasjon. Dette var noe kirken var veldig opptatt, og fokus på kyskhet, sølibat og klostervesenet i vente på Jesu gjenkomst, gjorde at familie og ekteskap ble lite pratet om blant de tidlige kristne. Først i det 12. århundre ble ekteskap et offisielt kirkelig sakrement. Ironisk nok var det mange som så på ekteskapsserememonien som noe som ikke hadde rot i Bibelen, og på 17-1800 tallet nektet mange prester fra protestantiske og frikirkelige miljøer å ta del i denne "ukristelige tradisjonen".


Så hvis verken det Gamle eller det Nye testamente støtter dagens forståelse av ekteskap, som et ritual som binder to likestite mennesker i en gjensidig og trofast dualitet, hvorfra kommer da tankene om at samkjønnet ekteskap ikke kan aksepteres?


Samkjønnet ekteskap eller kjærlighet er verken dømt eller nevnt i Bibelen. Grunnen til dette kan være at denne typen institusjon ikke var aktuell i bibelsk tid, og at formålet med å binde seg til noen var andre enn de er i dag. Samkjønnet sex fordømmes flere steder, og refleksjoner rundt dette skal vi inkludere i senere blogging. Kjærlighetserklæringer som muliges kan likne det vi ser på som samkjønnet kjærlighet finnes derimot. Om vi ser på forholdene mellom Ruth og Esther eller David og Jonathan, finner vi historier om kjærlighet som er beskrevet som mer betydningsfull enn følelsene for deres respektive ektefeller. 

Tilslutt et en artig fortelling om en dames relative forståelse av bibelen:


"Unfortunately, not many people examine them carefully. While I fully believe that many Christians (and non-Christians) love the Bible, I also believe that not many of them actually read it. So, claiming the support of the Bible, even with very weak arguments, can be influential for many people who hold the Bible in reverence but never really bother to study what it says. But the problem is more serious than that: I think, and history supports me on this, that you can prove pretty much anything you want from the Bible, if you are sufficiently creative and willing to take material out of context and read the present into it. I actually learned this truth about the Bible very early in my life. When I was about nine, a friend came to me to tell me that the Bible proved that women could smoke. I said, "no, I don't think the Bible says anything about smoking." "Yes," she said, "it does"; and she opened her Bible (KJV) and pointed to a verse in Genesis, which read, "And Rachel lit up upon her camel." So, at a very early age, I learned a very important lesson about the Bible: it is a powerful book that can be made to prove anything, if one is sufficiently bold and creative.


Maybe because of that early lesson, I am more likely to apply as normative to my life only those parts of the Bible that have extensive support and clear universal applications. For example, when Jesus says in the gospels that all the law and the prophets can be summed up in two commandments, love of God and love of neighbor, I take those commandments very seriously indeed. When I read in Micah the words, "What does the Lord require of you? But to do justice, love mercy and walk humbly with your God" I take those words very seriously. When I read Amos calling out on God's behalf to "let justice roll down like waters and righteousness like an ever flowing stream," I take that imperative very seriously as well. I believe that loving God and neighbor, working for justice, loving mercy, speaking and walking in humility, and never treating others in ways I would not myself like to be treated create a powerful moral direction for Christian life in this world." (Mary A. Tolbert, 2004)


Hva skjer når kampen om homofili av en eller annen grunn blir det viktigste i religion, og når religiøsitet handler om å fordømme, undertrykke og hate andre? Vil kristendommen ende opp som en samling hatfulle og moralsk bedrevitende mennesker, eller mennesker som taler ord om kjærlighet, nåde og rettferdighet?

Arresterte bussjåfører og andre viderverdigheter

Intetanende satt vi på bussen på vei til jobb her om dagen. Plutselig ble vi stoppet midt i veien, og en politimann dro med seg sjåføren ut, og plasserte ham i en blå bil med gittervinduer, sammen med flere andre bussjåfører. Vi og de andre passasjene ventet en stund, før vi gikk ut for å forsøke å finne ut hva som hadde skjedd, og ble stående og titte over på den andre siden av gaten, hvor dramaet utspilte seg. (Se bilde)

Konduktøren (i rødt, de er alltid kledd i rødt) forsøkte å ta litt penger fra kassen i bussen for å gi til politimennene, formodentlig for å få dem til å slippe ham løs igjen (Det så ut som om det gikk med flere av de andre sjåførene), men det så ut til at det var for lite penger, for det var ikke snakk om å få ham ut. Da folk ble høyrøstede og begynte å slå på bilen, trakk vi oss forsiktig tilbake, og tok fatt på den siste halve timen inn til sentrum til fots.

Hadet, hadet.

Av hyggeligere ting, kan vi fortelle om den uferdige broen vi spaserte over her om dagen. I Kenya er nemlig ikke byggeplasser off-limit, så lenge de ikke er gjerdet inn av høye bølgeblikkplater, så her hadde folk tatt seg til rette, og solgt solbriller, spilte musikk og gikk i små grupper innover mot byen. Kanskje de burde latt være å gjøre den ferdig.

Vi har også møtt en skilpadde i nærheten av huset til Karen Blixen, den danske kvinnen som skrev den berømte boken "Den afrikanske farm".

Heidi leker skilpadde.

Kristian klapper skilpadde, veldig forsiktig.

Til slutt, bare fordi det er hyggelig, og fordi vi var og hilste på dem her om dagen, noen elefantbarn som leker i en jordhaug:

Homo-hat i Uganda

Film om amerikanske evangelisters påvirkning på homofobi og lovforslag mot homofili i Uganda:

Klar, ferdig, KENYA!

Endelig er vi fremme i Kenya og i gang med arbeidet vårt! Etter å ha visst siden april at vi skulle hit, ankom vi i romjulen, tilbragte en ukes tid ved kysten, og nå har vi flyttet til Nairobi for å begynne del to av prosjektet. Vi har kontor hos GALCK (Gay and Lesbian Coalition of Kenya) sammen våre to venner som var i Norge i høst, og De Fabelaktige Fire er gjenforent.

Et stort arbeid står foran oss. Kenya er et land hvor mange vet lite om homofili og andre skeive legninger, og hvor det finnes mye fordommer og hatvold. I tillegg er landet veldig religiøst, med 83% kristne (omtrent samme andel som i Norge) og 11% muslimer. Religionen gjennomsyrer samfunnet på alle plan, religiøse ledere har mye makt, ikke minst i spørsmål som samliv og seksualitet. Mange religiøse er blant de mest aggressive motstanderne av rettigheter for homofile, akkurat som i Norge. Den viktige forskjellen er likevel at de som målbærer slike meninger er i flertall her i landet.

I dette debattklimaet skal vi begynne med dialog mellom religiøse grupper og det skeive miljøet. Vi skal ta kontakt med religiøse organisasjoner for skeive, høre om andre prosjekter som har jobbet med det samme, prøve å få medlemmer i liberale kirkesamfunn i tale, danne nettverk med andre menneskerettighetsorganisasjoner, reise rundt i Kenya og nabolandene, og forsøke å nå ut til ungdom og andre som føler at de ikke kan være den de er fordi de både er skeive og religiøse.

Vi ser veldig frem til å gjøre dette arbeidet, og tror det blir utrolig spennende! Det blir utfordringer, men det vil også bli gøy, og vi vet at det vi gjør, er viktig. Ønsk oss lykke til!


PS. Boken kjøpte vi på gaten i Nairobi sentrum. Flagget klistret vi på selv.

Skeive, den nye "kvinnen" i noen religiøse grupper?

Den 25. november ble det skrevet en artikkel om et foredrag vi holdt for Molde på skeivå. I ettetterkant fikk vi leserinnlegg i forhold til artikkelen som ble skrevet, og her er svaret vårt:

Kjære leser av artikkelen om religion og seksualitet den 25. november.
Slik vi forstår det kan det ha skjedd en misforståelse, og dette beklager
vi. Vi har ikke påstått at kroppslig omgang mellom samme kjønn er
positivt beskrevet i Bibelen, men vi trakk frem historien om David og
Jonatan i 1. og 2. Samuelsbok, som beskriver et spesielt og kjærlig forhold
mellom disse to.

Målet med foredraget for "Molde på skeiva", var å påpeke hvordan
maktmennesker gjennom tidene har brukt enkelte tolkninger av religiøse
tekster til å undertrykke ulike grupper i samfunnet, som kvinner,
annerledestroende og mennesker med annen kulturell bakgrunn. Hvilket språk
som brukes i Bibelen, hvordan og av hvem den har blitt oversatt og hvordan
religiøse ledere har tolket bibeltekster danner grunnlag for hvilke
holdninger menigheten har til ulike fenomener.

Bibelen ble skrevet i en annen kontekst enn vi lever i i
dag. For å forstå tekstene i Bibelen må vi også forsøke å finne ut hvordan
de ble oppfattet på den tiden, og hvordan liknende fenomenener oppfattes i
dag.

Homofili som en identitet er relativt nytt i historisk sammenheng, men
finnes bevis på at seksuell omgang mellom mennesker av samme kjønn har
forekommet i alle kulturer i alle tider. Denne kontakten har vært av ulik
karakter og hatt forksjellig betydning i ulike samfunn.

I dag defineres homofile forhold som samtykkende relasjon mellom to
likeverdige mennesker av samme kjønn. Den seksuelle kontakten mellom menn
som blir beskrevet i Bibelen handler trolig ikke om dette, men heller om
prostitusjon eller forhold hvor den ene parten er veldig ung. Disse
forholdene var høyt verdsatt i noen ikke-kristne kulturer hvor avguder og
ikoner ble tilbedt, og seksuell omgang mellom menn ble derfor sett i
sammenheng med denne slags ukristelige samfunn.

En fortelling som har vært mye brukt for å undertrykke homofile, er den om
Sodoma og Gomorra. Her fortelles det om et samfunn fylt
av egoisme, materialisme og seksuell vold, med mangel på gjestfrihet og
trussel om voldtekt av de mannlige "gjestene" til Lot. For en mann å bli
voldtatt av en annen mann har blitt sett på som noe av det mest ydmykende
en kan oppleve; en symbolsk handling hvor det penetreringen sees på som et
hån og en beseiring av mannligheten. Dette er en type handling som også
har funnet sted i krigssammenheng i de siste årene i Midtøsten, og heller
ikke dette kan sammenlignes med dagens forståelse av homofili.

I bibelsk tid var det dessuten viktig at Guds folk ble mange, og
reproduserte seg, noe som ikke er så lett om man lever med en av samme
kjønn. I dag lever vi i en verden hvor hvor mange barn uten familie
trenger gode omsorgspersoner, og det neppe er en trussel mot menneskeheten
om noen par ikke får barn.

Bibelen inneholder et mangfold av historier om forskjellige mennesker,
både historier av grusom karakter og historier fylt av godhet og
kjærlighet. Vi vil vise at Bibelen kan være inkluderende istedet for
ekskluderende og undertrykkende. Bibelens hovedbudskap handler om
kjærlighet mellom mennesker og hvordan vi skal leve et godt liv med
hverandre.

Skapelsesberetningen

Selv om det ikke finnes noen direkte referanse til homofili i skapelsesberetningen, er moseboken brukt flittig til å fordømme homofili. «26 Gud sa: «La oss lage mennesker i vårt bilde, så de ligner oss! De skal råde over fiskene i havet og fuglene under himmelen, over feet og alle ville dyr og alt krypet som det kryr av på jorden.» 27 Og Gud skapte mennesket i sitt bilde, i Guds bilde skapte han det, som mann og kvinne skapte han dem. Gud velsignet dem og sa til dem: «Vær fruktbare og bli mange, fyll jorden og legg den under dere! Dere skal råde over fiskene i havet og over fuglene under himmelen og over alle dyr som det kryr av på jorden.»». Dette blir ofte referert til som den naturlige orden, hvordan gud ønsket at menneskene skulle være.

Gud skapte mannen og kvinnen, de skulle leve samme som ett (1. mos. 2:24) og befolke jorden. Homofile par kan naturligvis ikke få barn sammen og derfor er det mange som vil hevde at homofili er både unaturlig og imot guds vilje. Siden homofile ikke er fruktbare med hverandre og kan de ikke fullføre guds plan. I bibelsk tid var det viktig at guds folk, på den tid i Israel, ble mange og sterke. De levde i en verden med konkurrerende religioner og mye krig og kamper. Guds folk måtte bli mange nok til å befolke hele jorden slik at alle ble guds folk, og før jesu tid var det ikke bare bare å bli med i gjengen om en ville det. En måtte bli født som guds folk for å kunne tilhøre gud.

 I dagens kontekst tror jeg ingen kan påstå at vi trenger flere mennesker i verden. Vi trenger ikke være født av særskilt blod for å kunne tilhøre gud og leve som en kristen. Å ikke få barn er dermed ingen trussel mot menneskeheten. Dessuten er vennskap og lojalitet til hverandre kanskje viktigere enn forplantning i forhold i dag. Mange heterofile par er barnløse, og mange er alene. Handler disse også imot guds vilje? Er dette unaturlig? Kan vi utifra dette tenke oss at det finnes flere sider av naturlig menneskelig seksualitet enn bare forplantning? Dagens kontekst er en annen i forhold til den tid første mosebok ble skrevet i.

For mer lesning: Arnfinn Nordbø «Bedre død enn homofil?» og «The bible and homosexuality»

Bilde tatt fra http://www.thebricktestament.com/

Bibelen og homofili, del I

Stilleben med Bibel, Vincent van Gogh

Det finnes åtte steder hvor Bibelen direkte eller indirekte refererer til homofil praksis av noe slag. De er:

- Skapelsesberetningen i 1. Mosebok 1-3

- Fortellingen om Sodoma og Gomorra 1. Mosebok 19: 1-26 og Dommerne 19

- 3. Mosebok 18:22

- 3. Mosebok 20:13

- Paulus' brev til romerne 1:26-27

- Paulus' første brev til korinterne 6:9-10

- Paulus' første brev til Timoteus 1:10

Ifølge noen kristne er ordlyden i disse tekstene krystallklar, og de mener at Bibelen fordømmer homofili som synd.

Denne "bokstavelige" lesningen av Bibelen kan imidlertid være problematisk. Hvis disse versene skal leses på en slik måte, tatt ut av kontekst, hvordan må de da forståes?

- 5. Mosebok 22:22: Straffen for utroskap er å steine både mannen og kvinnen til døde.

- 3. Mosebok 18:19, 29: Samleie med en kvinne som har menstruasjon kan føre til bannlysning

- 5. Mosebok 22:5 Det er forbudt for kvinner å kle seg i manneklær.

- 5 Mosebok 22:11 Å kle seg med klær av forskjellige materialer er totalt forbudt.

- 5. Mosebok 23:19 Det er galt å profittere på utlån av penger til landsmenn. (Hmm, hvor mange banker hadde fungert da?)

- Paulus` første brev til korinterne 14:34-35 og Paulus` første brev til Timoteus 2:11-12: Det er forbudt for kvinner å snakke i en forsamling. (De fleste har gått bort fra dette.)

Det er vanskelig å tro at disse bibelversene skal være gjeldende i dag. Bibelen kan ikke forståes som en oppskriftsbok som kan åpnes og hvor sitater kan brukes direkte, tatt ut fra kontekst for å bestemme Guds vilje. Vi må tolke og prøve å forstå Bibelen, hva budskapene er. Vi må også se Bibelen i lys av den tiden den ble skrevet og i kontekst i vår kontekst, et moderne samfunn.

Her ligger første utfordring: Noen forstår Bibelen som "Guds ord" direkte diktert av mannen der oppe selv. Andre tror at den Hellige ånd har inspirert forfatterne av Bibelen til å skrive om Guds store gjerninger, i deres eget samfunn, språk, kultur og med egne erfaringer. En er med andre ord aldri mer enn et vesen som fortolker på bakgrunn av summen av egne erfaringer, og vi må  forstå Bibelen ut ifra både forfatternes og vår egen kontekst. Hvordan en forstår Bibelen vil dermed påvirke hvordan en opplever hva Bibelen sier om homofili.

Og andre utfordring: Hvordan tolke Bibelen og forstå budskapet uten å tolke inn egne fordommer og forforståelse?

Fremover skal vi sette fokus på ulike tolkninger og forståelsesrammer, og gå inn på hvordan ulike kristne ser på homofil. 

Heidi og Kristian reduserer stolbehovet på utvekslingskontoret med 50 %. Hva sier Bibelen om dette, mon tro? 

Minoritet i minoritet.

På onsdag fikk de som så på tv3`s program «det blir bedre» et innblikk inn i livet til blant annet Abdu, en homofil mann fra Palestina. Da det ble kjent at han er homofil, måtte han flykte fra hjemlandet sitt og endte opp i Norge. Han er muslim, araber, palestiner, homofil og nå flyktning. Hva betyr dette for hvordan han kan leve livet sitt?

Da det kom ut i Palestina at han er homofil ble han arrestert midt på natta av politiet, slått fordervet i timesvis og hadde en rasende far kjørende rundt i byen letende med pistol for å drepe han. Kjæresten hans hadde gjennomgått det samme tidligere, blitt torturert til å røpe flere navn på syndig, farlige homofile. Hvorfor ble dette gjort? Fordi elementene «følelsesmessig og seksuell tiltrekning til mennesker av samme kjønn» gjør at du ikke er et menneske mer, du har ikke livets rett ihvertfall.

Heller død enn homo! Bedre død enn homo? Sistnevnte er tittelen på en bok skrevet av Arnfinn Nordbø som fikk oppleve hvordan det er å vokse opp i en konservativ kristen familie i den sørlige delen av Norge. Han opplevde også som mange som bryter hetronormen i et religiøst fellesskap å bli akseptert. I går var du Arnfinn, i dag er du homo. En syndig og en de helst skulle vært foruten?

Hva er det som er så farlig ved å elske noen av samme kjønn? Det er synd! Og etter alle teologiske argumenter det er mulig å frembringe som argumenter for at «homotekstene» i bibelen ikke kan forstås bokstavlig i dagens kontekst, at bibelen må forstås kontekstuellt, så er det bare igjen at noen er ment for samliv, og de som ikke er egnet burde avstå. De som ikke er egnet til å inngå hetrofilt ekteskap. Du kan være så homofil du bare vil, du får bare ikke leve ut følelsene dine. Sølibat!

Religion blir over hele verden brukt til å legitimere utestenging, fordømmelse og vold mot LHBT personer. Men handler det egentlig om religion? Eller handler det om uvitenhet, fordommer og tradisjoner? I Norge bor det mange skeive mennesker med annen etnisk opprinnelse, mange som har familie fra et annet land, en annen kultur og en religiøs tolkning som fordømmer homofili. De forteller om skam, at deres familie blir vanæret ved å ha et familiemedlem som er annerledes. At det er bedre med et dødt familiemedlem enn en som er skeiv. De forteller om drapstrusler fra andre i Norge med forbindelser til hjemlandet, tvangsekteskap, å bli sendt hjem for å omvendes, og om å bli sendt hjem for å forsvinne. Disse trippel-minoritetene har det ikke lett! Skeiv verden er en organisasjon for disse, et trygt sted å møtes og en mulighet til å snakke med noen som forstår dem. Krisehus, bryte fra alt kjent, skifte navn, bli en annen for å kunne være seg selv er i noen tilfeller eneste mulighet.  

Over hele verden finnes det organisasjoner som jobber for å bedre skeive menneskers situasjon. Det finnes tøffe mennesker som tar det tøffe valget å være seg selv til tross for et samfunn som fordømmer dem. Det finnes mennesker som ser at det er mulig å både være den de er, med eller uten tro og krever å bli behandlet som de fullverdige mennesker de er. Jeg er glad for at jeg får leve i et land hvor jeg er lovlig og de fleste steder akseptert. Og de som ikke får oppleve det trenger all den støtten og solidariteten de kan få i sitt arbeid for å oppnå det samme.  

Syndig, eller helt åkei?

Heidi følte allerede fra hun var barn at hun likte jenter bedre enn
gutter. Hun var litt annerledes enn majoriteten på det området, men ellers like lik og like forskjellig som alle andre. Hun vokste opp i et samfunn hvor det er nokså greit å like en med samme kjønnsutrykk, og godt er det.
Hun vokste imidlertid opp i en et kirkesamfunn hvor det er sett på som syndig. Som konfirmant fikk hun høre at det går vekk om en bare ber nok, og er en god nok kristen. Det trodde hun på, men det gikk ikke vekk! Er hun ikke en god nok kristen? Er hun syndig? Eller er Gud glad i henne som hun er?

Skeive mennesker er ikke bare å finne i den troløse delen befolkningen. De finnes overalt, i alle lag i samfunnet og i alle land og kulturer. De finnes i form av imamer, gamle menn på sykehjemmet og i misjonssambandets musikkvideregående.  Å være religiøs og å være skeiv blir ofte sett på som motpoler, men faktumet er at skeivinger også blir født i misjonærfamilier og i muslimske familier på kysten av Kenya. Forholdet mellom religion og en fordømt annerledeshet blir en belastning.

I Norge er det ingen som tvinges til å tro når trossamfunnet
ikke aksepterer vår annerledeshet. Vi kan si husj husj og finne nye
mennesker å henge med og fortrenge den skammen noen mennesker har gitt oss og legitimert med en religiøs begrunnelse. Så heldige er vi at vi
kan la vær å være en del av et fellesskap som vi blir ekskludert fra og fordømt
i. I de fleste land i verden er troen gjennomsyret i hele samfunnet og
hele samfunnet kan legitimt dømme deg og se på deg som en synder, eller
kriminell.

For mange er troen en viktig del av det å leve, viktig for å forstå verden
og ens egen rolle i den. Troen kan være en berikelse som gjør at det er
mulig å være et helt menneske. Hva er alternativene? Å leve et
dobbeltliv? Å aldri la seg selv bli forelsket og elske noen? Dette
er problemstillinger som mange skeive opplever både i Norge og i andre
deler av verden.

Mange har den oppfatningen om at tro og en skeiv legning eller
kjønnsuttrykk ikke er forenelig. Andre tolker religiøse tekster
kontekstuelt og forstår at det å være en religiøs person ikke handler om
hva som foregår på soverommet, hvem en elsker eller hvilket kjønn en
opplever seg som.

Trondheim!

Heidi og mangfold

Forrige helg var hele teamet i Trondheim (Trondhjem? Tronnjæmm?) for å delta på åpningshelgen av Skakkfestivalen, tidl. Homouka. Trønderne vet hvordan de skal organisere og få med folk, så det ble superstemning. Vi besøkte et nylig oppført galleri bestående av masse gamle vinduer og resirkulert tre, i parade, fikk guidet tur i Nidarosdomen av homoprest, sang på gudtjeneste og kirkekaffe, hadde diskusjoner og foredrag og snakket med etnoskeivinger (LHBT-personer med brunere hud enn Heidi), blant annet. Det er veldig mange hyggelige, dyktige og engasjerte folk i Trondhjem, og vi gleder oss veldig til å dra tilbake dit for å være med på STOLT 14.-16. oktober!

Kristian synger på regnbuemesse i Vår frues kirke

Heidi holder appell i kirken

Parade!

Nesten hele utvekslingsteamet på taket på Nidarosdomen! (Han siste med de blonde krøllene tok bildet.)

Kristenhomoer ser på kirkeskulpturer 

Stavanger på skeivå er ikkje feil!

Stavanger er Norges fjerde største, men tettest befolkede by pr. kvadratkilometer. Selv om byen er mest kjent for oljenæringen og høye boligpriser, har den også et yrende kulturliv og mye spennende å by på. Denne helgen var utvekslingsteamet så heldige å bli invitert til byens årlige skeive festival. Festivalen beskrives som "en festival der målet er å bryte ned fordommer og uvitenhet, samt skape en åpnere 

dialog mellom heterofile og LHBT (lesbisk, homofil, bilfil og transpersoner)." . Det kunne ikke bli feil!

Festivalen hadde allerede vart noen dager da vi ankom byen fredag kveld. Allerede var årets homofryd-pris utdelt til biskop Pettersen  og ulike spennende seminarer og temamøter var unnagjort. Utvekslingsteamet ble innlosjert hjemme i leiligheten til Kim Stian, lederen av Skeiv ungdom Rogaland, før vi fikk en omvisning i byen og et innblikk i skeiv utekultur. Stavangers skeive utesteder har noe snodige navn, men ellers var det god stemning og mye hyggelige mennesker.

                                                         Bildet hentet fra google maps

Lørdagen startet med "homogadå"i Øvre Holmegate også kjent som den fargerike gata. Her er de gamle trehusene malt i spreke farger og inneholder en rekke godbiter i butikk og kafè-form.  Denne dagen var gaten fylt opp av stands fra ulike organisasjoner og politiske partier og ga et godt informativt tilbud til alle som spaserte gjennom denne dagen. Utvekslingsteamet hadde stand for skeiv ungdom og informerte både om skeive tilbud til unge mennesker og om årets kirkevalg. "Homogadå" ble avsluttet med politiske appeller og velkjent vestlandsregn. 

Senere på kvelden var det duket for skeive Stavangers store festkveld, men "skeivå nattå". Dette ble en kulturutveksling i seg selv og både nordboere og kenyanere syntes kvelden var gøy.

Søndagen var vi invitert av åpen kirkegruppe i Stavanger til St. Petri kirken for å holde temamøte om religion og seksuelle minoriteter. Er det lite rom for religiøsitet i skeive miljøer? Hvordan kan vi gå i

dialog med konservative religiøse samfunn for en mer progressiv utvikling

i retning av mer åpenhet for LHBT-personer?

Hva er utfordringene i Norge og hvordan er situasjonen i Kenya? Dette var noen av spørsmålene som ble stilt under møtet. Til tross for noen tekniske problemer ble det et spennende og lærerikt møte.

Mandagen skulle egentlig brukes til å oppleve norsk natur på sitt beste i form av preikestolen, men grunnet værgudenes vrede, ble dagen heller brukt til utforsking av domkirken og det eneste museet som er åpent på en mandag; oljemuseet. 

RAUS FOLKEKIRKE/DITT KIRKEVALG

Dette er Bragernes kirke. Den er 64 meter høy og 140 år gammel. Kristian er kun 25 år gammel, men har tilbragt mange av dem her, som sanger i guttekoret, klokker og kirkegjenger. En dag håper han kanskje å kunne gifte seg i denne kirken, men det er noe vi må ordne først. 

Kirken er nemlig svært delt i spørsmålet om likekjønnede ekteskap, og før de kan begynne å vie folk, må man ha ha en liturgi som kan brukes i ekteskapsinngåelse mellom folk med samme kjønn. I dagens liturgi snakkes det for eksempel mye om mann og kvinne og slikt, så den funker dårlig når Ole vil gifte seg med Hans eller Silje med Trine. Mange er imidlertid motstandere av laging av en ny liturgi, og det er her DU kommer inn. 

Heteroekteskap

De som blir valgt i årets kirkevalg skal dra til det kirkemøtet som bestemmer om vi skal få gifte oss i kirken, og derfor er det veldig viktig hvem som kommer inn i bispedømmerådene. Det kan være vanskelig å vite om de du har lyst til å stemme på er for dette og andre fine ting, og derfor har noen smarte folk funnet opp nettsiden rausfolkekirke.no. Her finnes en stor oversikt over hvem du burde stemme på hvis du vil ha en raus folkekirke som ikke diskriminerer, sortert etter hvilket bispedømme du tilhører.

Et kirkekontor. 

Kirkevalget foregår samtidig som lokalvalget, men du kan også forhåndsstemme ved ditt lokale kirkekontor. Du skal ha fått et valgkort i posten til din folkeregistrerte adresse, med mer info. Vi håper så mange som mulig vil stemme, og oppfordre sine venner til å gjøre det samme. Del og lik rausfolkekirke.no-siden på Facebook! Blogg om rausfolkekirke.no og kirkevalget! Enten du er homo eller bare har venner som er homo, eller av andre grunner er engasjert i kirkens utvikling frem mot avviklingen av statskirkeordningen og etterpå, er årets kirkevalg sannsynligvis det viktigste kirkevalget på lenge. Ut og stem!

KIRKEBRYLLUP FOR JENTER

Har du noengang sett noe søtere enn dette? Sara Moss og Elisabeth Fongen giftet seg i kirken 13. august 2011. "What, i kirken?" sier du, og jeg skjønner godt at du er litt sjokkert, for det går ikke her i Norge (ennå). Som Budstikka.no skriver i en utmerket artikkel, måtte våre venninner til landet for runde knekkebrød, igelkott og midtsommarsafton for å kunne inngå ekteskap i kirken som andre folk. I Sverige  har nemlig kirkemøtet med overveldende flertall stemt for at folk kan gifte seg i kirken selv om de vil gifte seg med en av samme kjønn.

Homofile, lesbiske, bifile og resten av gjengen har nå veldig mange av de samme rettighetene som alle andre i vårt kjære hjemland, men dette stopper altså foreløpig ved kirkedøren. For dem som ønsker ekteskapet som ramme om samlivet og ønsker å gifte seg i kirken i Norge, er det lite annet å gjøre enn å vente. Eller stemme på kule folk i kirkevalget, som kan vedta en ekteskapsliturgi som kan brukes av par med samme kjønn. Mer om det i neste innlegg.

Begynnelsen

Nå har vi vært på tre lange uker med forberedelseskurs med LNU og Fredskorpset hvor vi har møtt masse flotte mennesker og lært mye. I dag jobber vi med å få orden på kontoret vårt i Universitetsgata, skriver prosjektbeskrivelse og forbereder program for utvekslingsperioden. Det blir en spennende tid fremover!