fredag 27. januar 2012
Homo-hat i Uganda
Film om amerikanske evangelisters påvirkning på homofobi og lovforslag mot homofili i Uganda:
fredag 13. januar 2012
Klar, ferdig, KENYA!
Endelig er vi fremme i Kenya og i gang med arbeidet vårt! Etter å ha visst siden april at vi skulle hit, ankom vi i romjulen, tilbragte en ukes tid ved kysten, og nå har vi flyttet til Nairobi for å begynne del to av prosjektet. Vi har kontor hos GALCK (Gay and Lesbian Coalition of Kenya) sammen våre to venner som var i Norge i høst, og De Fabelaktige Fire er gjenforent.
Et stort arbeid står foran oss. Kenya er et land hvor mange vet lite om homofili og andre skeive legninger, og hvor det finnes mye fordommer og hatvold. I tillegg er landet veldig religiøst, med 83% kristne (omtrent samme andel som i Norge) og 11% muslimer. Religionen gjennomsyrer samfunnet på alle plan, religiøse ledere har mye makt, ikke minst i spørsmål som samliv og seksualitet. Mange religiøse er blant de mest aggressive motstanderne av rettigheter for homofile, akkurat som i Norge. Den viktige forskjellen er likevel at de som målbærer slike meninger er i flertall her i landet.
I dette debattklimaet skal vi begynne med dialog mellom religiøse grupper og det skeive miljøet. Vi skal ta kontakt med religiøse organisasjoner for skeive, høre om andre prosjekter som har jobbet med det samme, prøve å få medlemmer i liberale kirkesamfunn i tale, danne nettverk med andre menneskerettighetsorganisasjoner, reise rundt i Kenya og nabolandene, og forsøke å nå ut til ungdom og andre som føler at de ikke kan være den de er fordi de både er skeive og religiøse.
Vi ser veldig frem til å gjøre dette arbeidet, og tror det blir utrolig spennende! Det blir utfordringer, men det vil også bli gøy, og vi vet at det vi gjør, er viktig. Ønsk oss lykke til!
PS. Boken kjøpte vi på gaten i Nairobi sentrum. Flagget klistret vi på selv.
fredag 2. desember 2011
Skeive, den nye "kvinnen" i noen religiøse grupper?
Den 25. november ble det skrevet en artikkel om et foredrag vi holdt for Molde på skeivå. I ettetterkant fikk vi leserinnlegg i forhold til artikkelen som ble skrevet, og her er svaret vårt:
Kjære leser av artikkelen om religion og seksualitet den 25. november.
Slik vi forstår det kan det ha skjedd en misforståelse, og dette beklager
vi. Vi har ikke påstått at kroppslig omgang mellom samme kjønn er
positivt beskrevet i Bibelen, men vi trakk frem historien om David og
Jonatan i 1. og 2. Samuelsbok, som beskriver et spesielt og kjærlig forhold
mellom disse to.
Målet med foredraget for "Molde på skeiva", var å påpeke hvordan
maktmennesker gjennom tidene har brukt enkelte tolkninger av religiøse
tekster til å undertrykke ulike grupper i samfunnet, som kvinner,
annerledestroende og mennesker med annen kulturell bakgrunn. Hvilket språk
som brukes i Bibelen, hvordan og av hvem den har blitt oversatt og hvordan
religiøse ledere har tolket bibeltekster danner grunnlag for hvilke
holdninger menigheten har til ulike fenomener.
Bibelen ble skrevet i en annen kontekst enn vi lever i i
dag. For å forstå tekstene i Bibelen må vi også forsøke å finne ut hvordan
de ble oppfattet på den tiden, og hvordan liknende fenomenener oppfattes i
dag.
Homofili som en identitet er relativt nytt i historisk sammenheng, men
finnes bevis på at seksuell omgang mellom mennesker av samme kjønn har
forekommet i alle kulturer i alle tider. Denne kontakten har vært av ulik
karakter og hatt forksjellig betydning i ulike samfunn.
I dag defineres homofile forhold som samtykkende relasjon mellom to
likeverdige mennesker av samme kjønn. Den seksuelle kontakten mellom menn
som blir beskrevet i Bibelen handler trolig ikke om dette, men heller om
prostitusjon eller forhold hvor den ene parten er veldig ung. Disse
forholdene var høyt verdsatt i noen ikke-kristne kulturer hvor avguder og
ikoner ble tilbedt, og seksuell omgang mellom menn ble derfor sett i
sammenheng med denne slags ukristelige samfunn.
En fortelling som har vært mye brukt for å undertrykke homofile, er den om
Sodoma og Gomorra. Her fortelles det om et samfunn fylt
av egoisme, materialisme og seksuell vold, med mangel på gjestfrihet og
trussel om voldtekt av de mannlige "gjestene" til Lot. For en mann å bli
voldtatt av en annen mann har blitt sett på som noe av det mest ydmykende
en kan oppleve; en symbolsk handling hvor det penetreringen sees på som et
hån og en beseiring av mannligheten. Dette er en type handling som også
har funnet sted i krigssammenheng i de siste årene i Midtøsten, og heller
ikke dette kan sammenlignes med dagens forståelse av homofili.
I bibelsk tid var det dessuten viktig at Guds folk ble mange, og
reproduserte seg, noe som ikke er så lett om man lever med en av samme
kjønn. I dag lever vi i en verden hvor hvor mange barn uten familie
trenger gode omsorgspersoner, og det neppe er en trussel mot menneskeheten
om noen par ikke får barn.
Bibelen inneholder et mangfold av historier om forskjellige mennesker,
både historier av grusom karakter og historier fylt av godhet og
kjærlighet. Vi vil vise at Bibelen kan være inkluderende istedet for
ekskluderende og undertrykkende. Bibelens hovedbudskap handler om
kjærlighet mellom mennesker og hvordan vi skal leve et godt liv med
hverandre.
fredag 11. november 2011
Skapelsesberetningen
Selv om det ikke finnes noen direkte referanse til homofili i
skapelsesberetningen, er moseboken brukt flittig til å fordømme
homofili. «26 Gud
sa: «La oss lage mennesker i vårt bilde, så de ligner oss! De skal
råde over fiskene i havet og fuglene under himmelen, over feet og
alle ville dyr og alt krypet som det kryr av på jorden.» 27 Og
Gud skapte mennesket i sitt bilde, i Guds bilde skapte han det, som
mann og kvinne skapte han dem. Gud velsignet dem og sa til dem: «Vær
fruktbare og bli mange, fyll jorden og legg den under dere! Dere skal
råde over fiskene i havet og over fuglene under himmelen og over
alle dyr som det kryr av på jorden.»».
Dette blir ofte
referert til som den naturlige orden, hvordan gud ønsket at
menneskene skulle være.
Gud
skapte mannen og kvinnen, de skulle leve samme som ett (1. mos. 2:24)
og befolke jorden. Homofile par kan naturligvis ikke få barn sammen
og derfor er det mange som vil hevde at homofili er både unaturlig
og imot guds vilje. Siden homofile ikke er fruktbare med hverandre og
kan de ikke fullføre guds plan. I bibelsk tid var det viktig at guds
folk, på den tid i Israel, ble mange og sterke. De levde i en verden
med konkurrerende religioner og mye krig og kamper. Guds folk måtte
bli mange nok til å befolke hele jorden slik at alle ble guds folk,
og før jesu tid var det ikke bare bare å bli med i gjengen om en
ville det. En måtte bli født som guds folk for å kunne tilhøre
gud.
I dagens kontekst tror jeg ingen kan påstå at vi trenger flere
mennesker i verden. Vi trenger ikke være født av særskilt blod for
å kunne tilhøre gud og leve som en kristen. Å ikke få barn er
dermed ingen trussel mot menneskeheten. Dessuten er vennskap og
lojalitet til hverandre kanskje viktigere enn forplantning i forhold
i dag. Mange heterofile par er barnløse, og mange er alene. Handler
disse også imot guds vilje? Er dette unaturlig? Kan vi utifra dette
tenke oss at det finnes flere sider av naturlig menneskelig
seksualitet enn bare forplantning? Dagens kontekst er en annen i
forhold til den tid første mosebok ble skrevet i.
For
mer lesning: Arnfinn Nordbø «Bedre død enn homofil?» og «The
bible and homosexuality»
Bilde tatt fra http://www.thebricktestament.com/
onsdag 12. oktober 2011
Bibelen og homofili, del I
Stilleben med Bibel, Vincent van Gogh
Det finnes åtte steder hvor Bibelen direkte eller indirekte
refererer til homofil praksis av noe slag. De er:
- Skapelsesberetningen i 1. Mosebok 1-3
- Fortellingen om Sodoma og Gomorra 1. Mosebok 19: 1-26
og Dommerne 19
- 3. Mosebok 18:22
- 3. Mosebok 20:13
- Paulus' brev til romerne 1:26-27
- Paulus' første brev til korinterne 6:9-10
- Paulus' første brev til Timoteus 1:10
Ifølge noen kristne er ordlyden i disse tekstene
krystallklar, og de mener at Bibelen fordømmer homofili som synd.
Denne "bokstavelige" lesningen av Bibelen kan
imidlertid være problematisk. Hvis disse versene skal leses på en slik måte,
tatt ut av kontekst, hvordan må de da forståes?
- 5. Mosebok 22:22: Straffen for utroskap er å steine både
mannen og kvinnen til døde.
- 3. Mosebok 18:19, 29: Samleie med en kvinne som har
menstruasjon kan føre til bannlysning
- 5. Mosebok 22:5 Det er forbudt for kvinner å kle seg i
manneklær.
- 5 Mosebok 22:11 Å kle seg med klær av forskjellige
materialer er totalt forbudt.
- 5. Mosebok 23:19 Det er galt å profittere på utlån av
penger til landsmenn. (Hmm, hvor mange banker hadde fungert da?)
- Paulus` første brev til korinterne 14:34-35 og Paulus`
første brev til Timoteus 2:11-12: Det er forbudt for kvinner å snakke i en forsamling.
(De fleste har gått bort fra dette.)
Det er vanskelig å tro at disse bibelversene skal være
gjeldende i dag. Bibelen kan ikke forståes som en oppskriftsbok som kan åpnes
og hvor sitater kan brukes direkte, tatt ut fra kontekst for å bestemme Guds
vilje. Vi må tolke og prøve å forstå Bibelen, hva budskapene er. Vi må også se
Bibelen i lys av den tiden den ble skrevet og i kontekst i vår kontekst, et
moderne samfunn.
Her ligger første utfordring: Noen forstår Bibelen som
"Guds ord" direkte diktert av mannen der oppe selv. Andre tror at den Hellige
ånd har inspirert forfatterne av Bibelen til å skrive om Guds store
gjerninger, i deres eget samfunn,
språk, kultur og med egne erfaringer. En er med andre ord aldri mer enn et vesen som fortolker på bakgrunn av summen
av egne erfaringer, og vi må forstå
Bibelen ut ifra både forfatternes og vår egen kontekst. Hvordan en forstår Bibelen vil dermed
påvirke hvordan en opplever hva Bibelen sier om homofili.
Og andre utfordring: Hvordan tolke Bibelen og forstå
budskapet uten å tolke inn egne fordommer og forforståelse?
Fremover skal vi sette fokus på ulike tolkninger og
forståelsesrammer, og gå inn på hvordan ulike kristne ser på
homofil.
Heidi og Kristian reduserer stolbehovet på utvekslingskontoret med 50 %. Hva sier Bibelen om dette, mon tro?
fredag 7. oktober 2011
Minoritet i minoritet.
På onsdag fikk de som så på tv3`s
program «det blir bedre» et innblikk inn i livet til blant annet
Abdu, en homofil mann fra Palestina. Da det ble kjent at han er
homofil, måtte han flykte fra hjemlandet sitt og endte opp i Norge.
Han er muslim, araber, palestiner, homofil og nå flyktning. Hva
betyr dette for hvordan han kan leve livet sitt?
Da det kom ut i Palestina at han er
homofil ble han arrestert midt på natta av politiet, slått
fordervet i timesvis og hadde en rasende far kjørende rundt i byen
letende med pistol for å drepe han. Kjæresten hans hadde
gjennomgått det samme tidligere, blitt torturert til å røpe flere
navn på syndig, farlige homofile. Hvorfor ble dette gjort? Fordi
elementene «følelsesmessig og seksuell tiltrekning til mennesker av
samme kjønn» gjør at du ikke er et menneske mer, du har ikke
livets rett ihvertfall.
Heller død enn homo! Bedre død enn
homo? Sistnevnte er tittelen på en bok skrevet av Arnfinn Nordbø
som fikk oppleve hvordan det er å vokse opp i en konservativ kristen
familie i den sørlige delen av Norge. Han opplevde også som mange
som bryter hetronormen i et religiøst fellesskap å bli akseptert. I
går var du Arnfinn, i dag er du homo. En syndig og en de helst
skulle vært foruten?
Hva er det som er så farlig ved å
elske noen av samme kjønn? Det er synd! Og etter alle teologiske
argumenter det er mulig å frembringe som argumenter for at
«homotekstene» i bibelen ikke kan forstås bokstavlig i dagens
kontekst, at bibelen må forstås kontekstuellt, så er det bare
igjen at noen er ment for samliv, og de som ikke er egnet burde
avstå. De som ikke er egnet til å inngå hetrofilt ekteskap. Du kan
være så homofil du bare vil, du får bare ikke leve ut følelsene
dine. Sølibat!
Religion blir over hele verden brukt
til å legitimere utestenging, fordømmelse og vold mot LHBT
personer. Men handler det egentlig om religion? Eller handler det om
uvitenhet, fordommer og tradisjoner? I Norge bor det mange skeive
mennesker med annen etnisk opprinnelse, mange som har familie fra et
annet land, en annen kultur og en religiøs tolkning som fordømmer
homofili. De forteller om skam, at deres familie blir vanæret ved å
ha et familiemedlem som er annerledes. At det er bedre med et dødt
familiemedlem enn en som er skeiv. De forteller om drapstrusler fra
andre i Norge med forbindelser til hjemlandet, tvangsekteskap, å bli
sendt hjem for å omvendes, og om å bli sendt hjem for å forsvinne.
Disse trippel-minoritetene har det ikke lett! Skeiv verden er en
organisasjon for disse, et trygt sted å møtes og en mulighet til å
snakke med noen som forstår dem. Krisehus, bryte fra alt kjent,
skifte navn, bli en annen for å kunne være seg selv er i noen
tilfeller eneste mulighet.
Over hele verden finnes det
organisasjoner som jobber for å bedre skeive menneskers situasjon.
Det finnes tøffe mennesker som tar det tøffe valget å være seg
selv til tross for et samfunn som fordømmer dem. Det finnes
mennesker som ser at det er mulig å både være den de er, med eller
uten tro og krever å bli behandlet som de fullverdige mennesker de
er. Jeg er glad for at jeg får leve i et land hvor jeg er lovlig og
de fleste steder akseptert. Og de som ikke får oppleve det trenger
all den støtten og solidariteten de kan få i sitt arbeid for å
oppnå det samme.
Etiketter:
Abdu,
homo,
innvandrer,
religion
torsdag 29. september 2011
Syndig, eller helt åkei?
Heidi følte allerede fra hun var barn at hun likte jenter bedre enn
gutter. Hun var litt annerledes enn majoriteten på det området, men ellers like lik og like forskjellig som alle andre. Hun vokste opp i et samfunn hvor det er nokså greit å like en med samme kjønnsutrykk, og godt er det.
Hun vokste imidlertid opp i en et kirkesamfunn hvor det er sett på som syndig. Som konfirmant fikk hun høre at det går vekk om en bare ber nok, og er en god nok kristen. Det trodde hun på, men det gikk ikke vekk! Er hun ikke en god nok kristen? Er hun syndig? Eller er Gud glad i henne som hun er?
Skeive mennesker er ikke bare å finne i den troløse delen befolkningen. De finnes overalt, i alle lag i samfunnet og i alle land og kulturer. De finnes i form av imamer, gamle menn på sykehjemmet og i misjonssambandets musikkvideregående. Å være religiøs og å være skeiv blir ofte sett på som motpoler, men faktumet er at skeivinger også blir født i misjonærfamilier og i muslimske familier på kysten av Kenya. Forholdet mellom religion og en fordømt annerledeshet blir en belastning.
I Norge er det ingen som tvinges til å tro når trossamfunnet
ikke aksepterer vår annerledeshet. Vi kan si husj husj og finne nye
mennesker å henge med og fortrenge den skammen noen mennesker har gitt oss og legitimert med en religiøs begrunnelse. Så heldige er vi at vi
kan la vær å være en del av et fellesskap som vi blir ekskludert fra og fordømt
i. I de fleste land i verden er troen gjennomsyret i hele samfunnet og
hele samfunnet kan legitimt dømme deg og se på deg som en synder, eller
kriminell.
For mange er troen en viktig del av det å leve, viktig for å forstå verden
og ens egen rolle i den. Troen kan være en berikelse som gjør at det er
mulig å være et helt menneske. Hva er alternativene? Å leve et
dobbeltliv? Å aldri la seg selv bli forelsket og elske noen? Dette
er problemstillinger som mange skeive opplever både i Norge og i andre
deler av verden.
Mange har den oppfatningen om at tro og en skeiv legning eller
kjønnsuttrykk ikke er forenelig. Andre tolker religiøse tekster
kontekstuelt og forstår at det å være en religiøs person ikke handler om
hva som foregår på soverommet, hvem en elsker eller hvilket kjønn en
opplever seg som.
gutter. Hun var litt annerledes enn majoriteten på det området, men ellers like lik og like forskjellig som alle andre. Hun vokste opp i et samfunn hvor det er nokså greit å like en med samme kjønnsutrykk, og godt er det.
Hun vokste imidlertid opp i en et kirkesamfunn hvor det er sett på som syndig. Som konfirmant fikk hun høre at det går vekk om en bare ber nok, og er en god nok kristen. Det trodde hun på, men det gikk ikke vekk! Er hun ikke en god nok kristen? Er hun syndig? Eller er Gud glad i henne som hun er?
Skeive mennesker er ikke bare å finne i den troløse delen befolkningen. De finnes overalt, i alle lag i samfunnet og i alle land og kulturer. De finnes i form av imamer, gamle menn på sykehjemmet og i misjonssambandets musikkvideregående. Å være religiøs og å være skeiv blir ofte sett på som motpoler, men faktumet er at skeivinger også blir født i misjonærfamilier og i muslimske familier på kysten av Kenya. Forholdet mellom religion og en fordømt annerledeshet blir en belastning.
I Norge er det ingen som tvinges til å tro når trossamfunnet
ikke aksepterer vår annerledeshet. Vi kan si husj husj og finne nye
mennesker å henge med og fortrenge den skammen noen mennesker har gitt oss og legitimert med en religiøs begrunnelse. Så heldige er vi at vi
kan la vær å være en del av et fellesskap som vi blir ekskludert fra og fordømt
i. I de fleste land i verden er troen gjennomsyret i hele samfunnet og
hele samfunnet kan legitimt dømme deg og se på deg som en synder, eller
kriminell.
For mange er troen en viktig del av det å leve, viktig for å forstå verden
og ens egen rolle i den. Troen kan være en berikelse som gjør at det er
mulig å være et helt menneske. Hva er alternativene? Å leve et
dobbeltliv? Å aldri la seg selv bli forelsket og elske noen? Dette
er problemstillinger som mange skeive opplever både i Norge og i andre
deler av verden.
Mange har den oppfatningen om at tro og en skeiv legning eller
kjønnsuttrykk ikke er forenelig. Andre tolker religiøse tekster
kontekstuelt og forstår at det å være en religiøs person ikke handler om
hva som foregår på soverommet, hvem en elsker eller hvilket kjønn en
opplever seg som.
Abonner på:
Innlegg (Atom)




