torsdag 9. februar 2012

Ekteskap, sier du?


Som andre skikker og sosiale institusjoner har tradisjoner rundt og forståelsen av ekteskap forandret seg gjennom historien og i ulike kulturer. Den måten vi forstår ekteskap i dag i den vestlige verden likner lite på ekteskapsliknende forhold som blir beskrevet i bibelsk tid. 


Det primære formålet med ekteskap i tidlig bibelsk til var å legitimt føre slekten videre, samt styring av husholdningen. Gjensidighet, intimitet og seksuell trofasthet var verken viktige verdier eller et mål ved å gifte seg (ihvertfall ikke for menn). Det vanligste møsteret for ekteskap i hebraisk bibelsk tid var polygami. En mann kunne ha så mange koner han ønsket, og så mange konkubiner (gledeskvinner) han ville på si. Alle disse ville gi han rettmessige arvinger. Vi kan se at både patriarker som Jacob, religiøse ledere som Moses og konger som David levde i denne typen ekteskapsliknende forhold. Et stjerneeksempel er kong Salomo, som visstnok hadde 700 koner og 300 konkubiner. I tillegg til disse legitime konene og konkubinene hadde menn i Israel, Judea og  senere i gresk-romersk tid tilgang til sex-arbeidere i form av slaver og prostitusjon. Hovedformålet med ekteskap var altså å få barn, ha orden på hus og til å gi status. Seksuell glede fantes der en ville.


                                                    Kong Salomo og hans mange fruer


I tidlig kristen tid, fra Jesu tid og utover forandres synet på ekteskap, og seksualitet i det hele. Det beste var avholdenhet, og Jesus og Paulus stod som gode eksempler som ugifte jomfruer. I Matteus-evangeliet 19:10-12 tales det om et forbud mot å skille seg og gifte seg på nytt. Jesus foreslår at det beste alternativet er å forbli evnukker for guds rike, selvom de fleste ikke klarer det. Paulus understreker i Korinterne 7 at selvom ekteskap ikke er synd, er det beste om en kan klare seg uten. Her legges altså nye rammer for samliv. Ekteskap er fra denne tid den eneste gyldige institusjonen for intimt samliv, men det beste er å avstå fullstendig. Likevel var ekteskap så absolutt bedre enn å brenne i lyst (Korinterne 7:36). Siden Paulus og mange andre kristne på denne tid trodde at Kristus skulle komme tilbake hvert øyeblikk, var det viktigst å vie hele livet sitt til ham. Det å elske noen mer enn Kristus var sett på som utroskap, dermed var det også sett negativt på å elske sin kone mer enn Jesus.


Lidenskap og begjær var sett på som den største av alle synder, både innenfor og utenfor ekteskapelig kontekst. Seksualiteten var noe som burde undergraves og ihvertfall ikke snakkes om. Den eneste moralske grunn til å ligge med noen, var med formering som motivasjon. Dette var noe kirken var veldig opptatt, og fokus på kyskhet, sølibat og klostervesenet i vente på Jesu gjenkomst, gjorde at familie og ekteskap ble lite pratet om blant de tidlige kristne. Først i det 12. århundre ble ekteskap et offisielt kirkelig sakrement. Ironisk nok var det mange som så på ekteskapsserememonien som noe som ikke hadde rot i Bibelen, og på 17-1800 tallet nektet mange prester fra protestantiske og frikirkelige miljøer å ta del i denne "ukristelige tradisjonen".


Så hvis verken det Gamle eller det Nye testamente støtter dagens forståelse av ekteskap, som et ritual som binder to likestite mennesker i en gjensidig og trofast dualitet, hvorfra kommer da tankene om at samkjønnet ekteskap ikke kan aksepteres?


Samkjønnet ekteskap eller kjærlighet er verken dømt eller nevnt i Bibelen. Grunnen til dette kan være at denne typen institusjon ikke var aktuell i bibelsk tid, og at formålet med å binde seg til noen var andre enn de er i dag. Samkjønnet sex fordømmes flere steder, og refleksjoner rundt dette skal vi inkludere i senere blogging. Kjærlighetserklæringer som muliges kan likne det vi ser på som samkjønnet kjærlighet finnes derimot. Om vi ser på forholdene mellom Ruth og Esther eller David og Jonathan, finner vi historier om kjærlighet som er beskrevet som mer betydningsfull enn følelsene for deres respektive ektefeller. 







Tilslutt et en artig fortelling om en dames relative forståelse av bibelen:


"Unfortunately, not many people examine them carefully. While I fully believe that many Christians (and non-Christians) love the Bible, I also believe that not many of them actually read it. So, claiming the support of the Bible, even with very weak arguments, can be influential for many people who hold the Bible in reverence but never really bother to study what it says. But the problem is more serious than that: I think, and history supports me on this, that you can prove pretty much anything you want from the Bible, if you are sufficiently creative and willing to take material out of context and read the present into it. I actually learned this truth about the Bible very early in my life. When I was about nine, a friend came to me to tell me that the Bible proved that women could smoke. I said, "no, I don't think the Bible says anything about smoking." "Yes," she said, "it does"; and she opened her Bible (KJV) and pointed to a verse in Genesis, which read, "And Rachel lit up upon her camel." So, at a very early age, I learned a very important lesson about the Bible: it is a powerful book that can be made to prove anything, if one is sufficiently bold and creative.


Maybe because of that early lesson, I am more likely to apply as normative to my life only those parts of the Bible that have extensive support and clear universal applications. For example, when Jesus says in the gospels that all the law and the prophets can be summed up in two commandments, love of God and love of neighbor, I take those commandments very seriously indeed. When I read in Micah the words, "What does the Lord require of you? But to do justice, love mercy and walk humbly with your God" I take those words very seriously. When I read Amos calling out on God's behalf to "let justice roll down like waters and righteousness like an ever flowing stream," I take that imperative very seriously as well. I believe that loving God and neighbor, working for justice, loving mercy, speaking and walking in humility, and never treating others in ways I would not myself like to be treated create a powerful moral direction for Christian life in this world." (Mary A. Tolbert, 2004)


Hva skjer når kampen om homofili av en eller annen grunn blir det viktigste i religion, og når religiøsitet handler om å fordømme, undertrykke og hate andre? Vil kristendommen ende opp som en samling hatfulle og moralsk bedrevitende mennesker, eller mennesker som taler ord om kjærlighet, nåde og rettferdighet?

3 kommentarer:

  1. Whenever the Bible mentions marriage, it is between a male and a female. The first mention of marriage, Genesis 2:24, describes it as a man leaving his parents and being united to his wife. In passages that contain instructions regarding marriage, such as 1 Corinthians 7:2-16 and Ephesians 5:23-33, the Bible clearly identifies marriage as being between a man and a woman. Biblically speaking, marriage is the lifetime union of a man and a woman, primarily for the purpose of building a family and providing a stable environment for that family.

    The Bible alone, however, does not have to be used to demonstrate this understanding of marriage. The biblical viewpoint of marriage has been the universal understanding of marriage in every human civilization in world history. History argues against gay marriage. Modern secular psychology recognizes that men and women are psychologically and emotionally designed to complement one another. In regard to the family, psychologists contend that a union between a man and woman in which both spouses serve as good gender role models is the best environment in which to raise well-adjusted children. Psychology argues against gay marriage. In nature/physicality, clearly, men and women were designed to “fit” together sexually. With the “natural” purpose of sexual intercourse being procreation, clearly only a sexual relationship between a man and a woman can fulfill this purpose. Nature argues against gay marriage.

    So, if the Bible, history, psychology, and nature all argue for marriage being between a man and a woman—why is there such a controversy today? Why are those who are opposed to gay marriage/same-sex marriage labeled as hateful, intolerant bigots, no matter how respectfully the opposition is presented? Why is the gay rights movement so aggressively pushing for gay marriage/same-sex marriage when most people, religious and non-religious, are supportive of—or at least far less opposed to—gay couples having all the same legal rights as married couples with some form of civil union?

    The answer, according to the Bible, is that everyone inherently knows that homosexuality is immoral and unnatural, and the only way to suppress this inherent knowledge is by normalizing homosexuality and attacking any and all opposition to it. The best way to normalize homosexuality is by placing gay marriage/same-sex marriage on an equal plane with traditional opposite-gender marriage. Romans 1:18-32 illustrates this. The truth is known because God has made it plain. The truth is rejected and replaced with a lie. The lie is then promoted and the truth suppressed and attacked. The vehemence and anger expressed by many in the gay rights movement to any who oppose them is, in fact, an indication that they know their position is indefensible. Trying to overcome a weak position by raising your voice is the oldest trick in the debating book. There is perhaps no more accurate description of the modern gay rights agenda than Romans 1:31, “they are senseless, faithless, heartless, ruthless.”

    To give sanction to gay marriage/same-sex marriage would be to give approval to the homosexual lifestyle, which the Bible clearly and consistently condemns as sinful. Christians should stand firmly against the idea of gay marriage/same-sex marriage. Further, there are strong and logical arguments against gay marriage/same-sex marriage from contexts completely separated from the Bible. One does not have to be an evangelical Christian to recognize that marriage is between a man and a woman.

    SvarSlett
  2. Kjære anonyme debattant


    Tusen takk for ditt innspill til bloggposten vår. Vi er litt usikre på om du faktisk har skrevet dette som et svar på vårt innlegg, for det virker ikke som om du egentlig har lest det, men vi svarer gjerne på noen av dine innspill likevel.

    La oss starte med din første setning, som er skrikende gal. Ekteskap i Bibelen er mange ting, for eksempel mellom mange fler enn en mann og en kvinne, og danner en ramme om seksualitet, økonomi og flest mulig barnefødsler. I dag aksepterer vi for eksempel at barneløse par er gift, og at folk kan skille seg hvis de lever i dårlige forhold. Det er et faktum at barne- og familiefetisjeringen i modern kristendom er et svært nytt fenomen, og ikke har noen støtte i Bibelen. Se også innlegget ovenfor.

    Deretter tar du opp skapelsesberetningen. Bibelstedet Første Mosebok/Genesis 2:24 nevner ikke noe om ekteskap, og den som måtte finne det ordet der, må ha en mer kreativ oversettelse av (den forholdsvis tvetydige) originalteksten enn jeg noen gang har vært borti.

    Hos Paulus' noe rabiate brev korinterne brukes ordene "ektemann" og "kone", men han navner også at det er bedre for heterofile å leve i sølibati. Hos brevet til efeserne står det heller ingenting om ekteskap, bare Paulus' egne påfunn og hellensk-hedensk-påvirkede tanker om kvinnen som underordnet og mindreverdig.

    Så til heterofile ekteskap som et universelt fenomen. I og med at flertallet av verdens befolkning synes å være heterofile, har også ekteskap omkring i verden i all hovedsak vært mellom menn og kvinner, der ekteskapsinstitusjonen har eksistert. Imidlertid finnes det mange unntak, med alt fra kvinner gift med mange menn og menn gift med mange kvinner, til ekteskap mellom to menn eller to kvinner, mellom en mann og en mann som alltid er i kvinneuutrykk, mellom en kvinne og en kvinne som alltid er i mannsuttrykk, mellom menn og yngre gutter, mellom intersexpersoner og andre, osv. Disse eksemplene kan finnes i kilder fra nesten alle tider og steder i verden, og kan enkelt oppspores av dem som er interessert i å finne ut av fakta, i stedet for å forsøke få få bekreftet noe de tror de vet fra før av. Hva angår den "psykologiske forskningen" du nevner, høres den svært oppdiktet ut, i og med at du ikke har noen referanser, og den ikke har vært oppe i samfunnsdebatten så lenge noen av oss har fulgt med.

    1/2

    SvarSlett
  3. Deretter skal vi forsøke å svare på den konspiratoriske delen av innlegget ditt, hvor kampen for likekjønnede ekteskap ikke handler om likestilling og rettferdighet, men å med et umoralsk motiv forsøke å undergrave den heterofile verdensorden, eller noe slikt. De fleste som har fulgt sånn noenlunde med i biologidebatten de siste årene, vet godt at homofil adferd er svært vanlig i naturen, og ikke noe mindre naturlig eller unødvendig enn rødt hår og fregner. Vi kan også bekrefte at vi ikke er over gjennomsnittet umoralske eller unaturlige på andre måter, selv om Heidi av og til bruker sminke, og Kristian klipper håret et par ganger i året, og vi begge noen ganger sover litt lenge i helgene.

    Det finnes ingen "homofil livsstil" i Bibelen, fordi det meste som beskrives av homofili i Bibelen, dreier seg om rent seksuelle forhold med liten grad av likeverd, svært ulike hverdagen til dagens likestilte homofile par. Der noe liknende homofil kjærlighet er nevnt, slik som i fortellingen om David og Jonathan, fordømmes det ikke.

    Man kan jo også lure på om ikke selveste Jesus (ikke Paulus, hans poetisk anlagte, men noe nyfrelste etterfølger, som du synes å være veldig opptatt av) har sendt et lite blunk i vår retning, når han i Matteus 19:12 sier om det konvensjonelle ekteskapet mellom mann og kvinne: "Dette er noe ikke alle kan ta til seg, men bare de som det er gitt. For noen er evnukker fordi de er kommet slik fra mors liv, andre fordi mennesker har gjort dem til evnukker, men det er også noen som har gjort seg selv lik en evnukk for himmelrikets skyld. La den som kan, ta dette til seg." (Evnukkene var feminine menn som jobbet med å passe på pene damer, men aldri hadde sex med dem, litt som dagens Jan Thomas.) Hva angår skriftstedene i Romerbrevet, handler ikke disse spesifikt om menn som har sex med menn eller kvinner som har sex med kvinner, men om hvordan folk oppfører seg hvis de i stedet for å åpne øynene for sannheten, lukker seg inne og gnurer videre på fordommer og overtro.

    Motstand mot likekjønnede ekteksap kan altså ikke kobles til bibelsk ekteskapsforståelse, og heller ikke begrunnes med andre argumenter.

    SvarSlett